cover

We Kill Computers

The Pack A.D.

CD (2010) - Mint / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Garasjerock

Spor:
Deer
Everyone Looks Like Everyone
Crazy
1880
Math, The Stars
Big Anvil
Cobra Matte
B.C Is On Fire
They Know Me
They Know Me
K Stomp
Catch
The Slow Man
The Last Martian

Referanser:
The White Stripes

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Originalen er bedre enn kopien

Sett på denne på vorspiel, og en smått beruset gjest vil garantert skrike; ”The White Stripes”!

Vancouver-bandet The Pack a.d. består av duoen Maya Miller og Becky Black. Miller trakterer trommene og Black tar seg av gitar og vokal, og om jeg da føyer til at de spiller garage/bluesrock, så faller vel noen brikker på plass? Joda, du gjettet riktig. Bandet du tenkte på er selvfølgelig The White Stripes. The Pack a.d er nemlig noe så originalt som en vaskekte The White Stripes kloning.

Hvem kan vel glemme gleden The White Stripes skapte på begynnelsen av forrige tiår. Selv husker jeg det magiske øyeblikket i 2001 da jeg satt med rykende ferske White Blood Cells i hendene. Etter flere magre rockeår var frelsen kommet. Albumet var i utgangspunktet simpelt. Stødig tromming og enkle beats, akkompagnert av sugende bluesriff. Men akk så deilig, forløsende og nyskapende det låt. En aldri så liten rockerennesanse. Og jommen fikk ikke The White Stripes haleheng av andre band som The Kills og Yeah Yeah Yeahs.

Men nå glemmer jeg meg helt bort. Denne anmeldelsen skulle jo handle om kanadiske The Pack a.d. Og ja, denne duoen har også basert sitt lydbilde på stødige beats, med en seig form for progresjon. Bluesriffene er der de også, men aldri på det lekne, lettsindige (jeg mener vel egentlig tungsindige) viset Jack White trakterer sin gitar. Dette biter man seg jo også ganske fort merke i, da åpningslåten, Deer, nærmest er et musikalsk landeveisrøveri, gjort uten de elementære finesser.

Og slik skrider We Kill Computers frem. Stødig, grei bluesrock, uten noen form for kunstneriske krumspring. Det blir bare til at The Pack A.D. såvidt skummer ved den originaliteten The White Stripes en gang tok patent på. Det distinkte bluesuttrykket, som bandet på sin wikipedia-side proklamerer de har hentet fra artister som Muddy Waters og John Lee Hooker, er minst like fraværende. Bare på låten The Slow Down kan jeg kjenne eimen av vaskekte blues.

Greit oppsummert er dette en plate alle som har et forhold til The White Stripes, The Kills, Yeah Yeah Yeahs osv. med fordel kan hoppe bukk over. Om du ikke skulle være dus med de ovennevnte har jeg bare et tips; Originalen er alltid bedre enn kopien.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


TV on the Radio - Dear Science

(4AD)

Er TV on the Radio det aller beste bandet der ute akkurat nå?

Flere:

Drive-By Truckers - Brighter Than Creation's Dark
Philip Kane - Time: Gentlemen