cover

Southern Rock Opera

Drive-By Truckers

CD (2001) - Lost Highway / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Sørstatsrock

Spor:
Days of Graduation
Ronnie and Neil
72 (This Highway's Mean)
Dead, Drunk and Naked
Guitar Man Upstairs
Birmingham
The Southern Thing
The Three Great Alabama Icons
Wallace
Zip City
Moved


Let There Be Rock
Road Cases
Woman Without Whiskey
Plastic Flowers on the Highway
Cassie's Brother
Life In the Factory
Shut Up and Get On the Plane
Greenville to Baton Rouge
Angels and Fuselage

Referanser:
Neil Young
Lynyrd Skynyrd
Slobberbone
Hangdogs
The Bottle Rockets

Vis flere data

Se også:
Decoration Day - Drive-By Truckers (2003)
Decoration Day - Drive-By Truckers (2003)
The Dirty South - Drive-By Truckers (2004)
A Blessing and a Curse - Drive-By Truckers (2006)
Brighter Than Creation's Dark - Drive-By Truckers (2008)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Let there be rock!

Dette er skitten, rå, ærlig og tvers igjennom gjennomført sørstatsrock.

Det å slite for kunsten er noe rockebandet Drive-by Truckers kan skryte på seg at de har gjort. Det tok dem flere år med nære venner som begikk selvmord og ekteskap som gikk i oppløsning før de fikk finansiert og spilt inn dette nesten to timer lange rockemonsteret av ei plate.

Southern Rock Opera ble opprinnelig utgitt i 2001 på Soul Dump, og mesteparten av platen ble finansiert av fans og bekjente. Det var først da "opp og frem" americana-selskapet Lost Highway kom inn i bildet at Drive-By Truckers fikk den oppmerksomheten de fortjener. Lost Highways satsning førte til at platen ble lettere tilgjengelig, og at bandet fikk varm mottagelse i blant annet SPIN, Rolling Stone og USA Today. De har utgitt tre plater forut for Southern Rock Opera, et av dem et livealbum, der de har spilt rocka country-twang og skrevet tekster med en nerve og intensitet ikke mange andre band kan måle seg med. De to låtskriverene og frontfigurene, Patterson Hood og Mike Cooley, skriver begge treffende tekster, ofte om lyssky temaer og mennesker på kanten av loven. På Southern Rock Opera var visjonen klar; Drive-By Truckers skulle spille inn en rockeopera i to akter. Formålet: Å hylle "tidenes beste rockeband" Lynyrd Skynyrd, og samtidig forsvare sørstatenes rufsete rykte.

Skynyrd har nok fått et harrystempel her til lands, men dette var også tilfelle når Patterson Hood vokste opp i sør. Han var møkka lei av Skynyrd og fotballidiotene i skolegården. Han reiste fra sørstatene, og det var ikke før mange år senere han fikk øynene opp for bandet som etter hans mening er et av rockehistoriens mest misforståtte. I bunn og grunn er ikke Lynyrd Skynyrd mer enn et bindemiddel for denne platen. Drive-By Truckers tar for seg sørstatenes mytologi, og argumenterer for at denne delen av USA har blitt mistolket av mange i årenes løp. Patterson Hood har også uttalt at det å involvere Skynyrd gav dem en unnskyldning til å ha tre gitarer i bandet! Som utgangspunkt for prosjektet skapte DBT en fiktiv gruppe kalt Betamax Guillotine. Gjennom historien skrevet i coveret og mange av låtene på plata fortelles det om Skynyrd i forkledning av Betamax Guillotine. Men mesteparten av låtene er historier om sør i all sin glans.

Southern Rock Opera begynner med den marerittaktige Days of Graduation, en skjærende fortelling om to ungdommer som dør i en bilulykke samme kveld som skoleavslutningen. Sangen avsluttes med en typisk "urban legend":

When the story was told the next day at the graduation ceremony,
Everyone said that when the ambulance came
The paramedics could hear Free Bird still playing on the stereo.
You know it's a very long song


I Ronnie and Neil oppklarer Hood mange av misforståelsen rundt forholdet mellom rockelegendende Neil Young og Ronnie Van Zandt (frontfigur i Skynyrd). Mange trodde, og tror fortsatt, at disse to var bitre fiender.
Mange kjenner vel den klassiske historien om Skynyrds reaksjon på Neils låter Alabama og Southern Man der han snakker lite flatterende om sørstatene og dens rasisme. Skynyrd dro til Muscle Shoals og møtte ikke den inngroddheten og rasismen Young snakket om i sine tekster. Deres svar ble legendariske Sweet Home Alabama.

Ronnie Van Zandt var oppvokst i Florida og en stor Neil Young-fan. Young har på sin side uttalt at Sweet Home Alabama er en sang han setter høyt! Ronnie og Neil ble gode venner, og Youngs Powderfinger ble faktisk skrevet til Ronnie. Skynyrd rakk ikke å spille inn låten, Van Zandt døde i en flyulykke i 1977 og Young var, tro det eller ei, kistebærer i begravelsen. Legenden sier at Van Zandt ble begravet i en Neil Young t-skjorte. Ronnie and Neil er på mange måter en reflektert låt om dette forholdet:

Out in California, a rock star from Canada writes a couple of great songs about the bad shit that went down

Muscle Shoals, Alabama er byen hvor flere av tidenes viktigste R&B og soulplater ble spilt inn av for eksempel Aretha Franklin og Wilson Pickett, her jobbet fargede og hvite sammen. 72 (This Highway's Mean) er Mike Cooleys første låt ut på plata, en seig og beintøff rocker om veien som befinner seg i nord-Alabama rundt Muscle Shoals:

Seems like it's always hot down here no matter when you come.
It's the kind of heat that holds you like a mama holds her son.
Tight when he tries to walk, even tighter if he runs.
It's a mean old dusty highway.
But it's the only one that'll get you there


Den tørre og til tider hese stemmen til Cooley passer perfekt til denne låten, og låtskrivertalentet er det ingen ting å si på. Ikke at sangen leverer noe særlig nytt. Dette har vi hørt før, beretningen om veien og varmen og alt det der. Men det er gjennomført på en stilistisk god måte, og Cooley slipper unna med det. Dead, Drunk and Naked er nok en Patterson Hood komposisjon. Hood har uttalt at denne sangen ble skrevet om en fyr han jobbet sammen med og som var et prakteksempel på at man ikke bør sniffe lim når man går på ungdomsskolen. Teksten er en røff og tidvis morsom affære med mange gullkorn, som: "Me and old Jack Daniel's become the best of friends/ we got all them Baptists to die for all our sins" og "Daddy used to tell me everything comes down to what they say about you when you're not around".

I Guitar Man Upstairs spiller Mike Cooley rollen som den gretne gamle mannen som bodde under ham der han var leieboer. Den gamle mannen banket alltid i taket eller ringte politiet når Cooley spillte gitar, til og med når han spillte på kassegitaren!

Now I live in this building with the punks and the freaks,
and I don't do much of nothing except go to work, come home, and drink.
So guitar man upstairs you've gone picked the wrong damn place to stay I'm a feeble old man you're a young smart-ass
and there's a law-man on his way


I Birmingham og The Southern Thing tar Hood igjen opp de misforståtte sørstatene. "It ain't about the races, the cryin' shame/ to the fucking richman all poor people look the same" skriker Hood i den knallharde rockeren The Southern Thing. I Birmingham nevner Hood for første gang guvernør George Wallace, en person han kommer sterkt tilbake til senere på platen, både på The Three Great Alabama Icons og Wallace. Førstnevnte er en opplesning av noe av den beste låtskrivingen jeg noensinne har hørt. Her tar Patterson Hood for seg de tre store Alabama-ikonene Ronnie Van Zandt (som ironisk nok kommer fra Florida), fotballtreneren Bare Brone og George Wallace, guvernør i Alabama fra 1962 til 1986. Mesteparten av denne nesten 7 minutters opplesningen er dedikert til Wallace som snudde på hælen fra å være raseskilleforkjemper til å bli borgerrettighetsforkjemper (stort sett på grunn av hans hunger etter stemmer). Så når Wallace døde i september 1998 havnet han i følge DBT i helvete. Der djevelen - som også kommer fra sørstatene - står i døren og ønsker Wallace velkommen. Det er dette den seige, bluesdrevne Wallace handler om.

So throw another log on the fire, boys, George Wallace is coming to stay.
I know, in the end, he got the black people's votes,
but I bet they'd still vote him this way.
And hell's just a little bit hotter cuz he played his hand so well
He had what it took to take it so far.
Now the Devil's got a Wallace sticker on the back of his Cadillac


Neste rocker ut på platen er den perfekte Zip City, som er den beste rockelåten undertegnede noensinne har hørt. Zip City er komponert av Cooley, som her tar for seg ungdomsmiljøet i sørstatene. Tematisk kan den ligne litt på Hoods Dead Drunk and Naked. Men sangen omhandler også det gutteaktige synet på biler og jenter. Dette er etter min mening det beste sporet på begge platene. Den er velskrevet, velsunget og den er sugende og drivende produsert.

Zip City it's a good thing that they built a wall around you
Zip up to Tennessee then zip back down to Alabama.
I got 350 heads on a 305 engine
I get ten miles to the gallon,
I ain't got no good intentions


Siste spor på første akt er Moved, skrevet av Rob Malone. Sangen er vakker, produksjonen seig. Her blir det spilt akustisk gitar for første gang, og gåsehuden kryper oppover nakken og det går kaldt nedover ryggen når Rob synger "I wanna walk through heaven". En verdig og litt overraskende måte å slutte et ellers så rocka sett på.

Når man plasserer den første platen tilbake i coveret og trekker ut den andre plata er forventningene naturlig nok høye. Veldig høye. Man har akkurat fått servert en helstøpt affære. Så det er gledelig når første sporet på den andre akten i rockeoperaen innfrir disse forventningene. Let There Be Rock, en selvbiografisk sang om oppveksten til Patterson Hood som omhandler alt fra hard festing til arena rockekonserter. Fengende og røff, med kule gitarriff. Neste låt ut er også en Hood-komposisjon, dette blir vel standard og til tider kjedelig, men fra den litt platte Road Cases går turen til Cooleys Woman Without Whiskey, og dette er Cooley som vi kjenner ham fra akt 1. En beintøff sang om kjærlighet og alkoholisme, med velskrevne linjer som:

You know the bottle ain't to blame and I ain't trying to.
It don't make you do a thing it just lets you.
When I'm six feet underground I'll need a drink or two and I'll sure miss you


Plastic Flowers on the Highway er nok en personlig sang fra Patterson Hood, denne handler om en nær venn og gammel bandkamerat som døde i en bilulykke en uke før bandets første konsert. Cassie's Brother er skrevet av Rob Malone, og en hyllest til Skynyrd-gitarist Steve Gaines og hans søster Cassie som koret i Skynyrd. Begge døde i flyulykken i 1977. Sangerinnen Kelly Hogan har rollen som Cassie i denne låten.

Patterson Hoods Life In the Factory binder siste akt sammen og gjør klar til de siste, tragiske scenene. Shut Up and Get on the Plane tar for seg myten om når Cassie Gaines kjøpte billetter til et annet fly fordi hun visste at det var problemer med motoren da de fløy inn til Greenville kvelden i forveien. Men Ronnie overtalte henne til å selge denne billetten og fly med resten av bandet til Baton Rouge. I denne låten har Cooley skrevet noen av de beste linjene på plata: "Living in fear's just another way of dying before your time". Greenville to Baton Rouge omhandler da selvfølgelig selve flyturen. Og siste spor på akt 2 er Angels and Fuselage, her er handlingen satt til inne i flyet etter at motoren stoppet. Kelly Hogan har denne gangen også rollen som Cassie.

Slik ender denne vanvittige utgivelsen fra Drive-By Truckers, det er artig å tenke på at idéen til hele dette prosjektet dukket opp på en fest, og at Patterson Hood og Mike Cooley egentlig hadde tenkt å skrive alt dette som et filmmanus.

Jeg er glad for at Southern Rock Opera ble en realitet. Det er blitt et helstøpt prosjekt med både en fortelling som strekker seg over to plater og mange stemningsfulle rockelåter. Drive-By Truckers er på ingen måte et tribute-band til Skynyrd. Skal man sammenligne de med noen andre band kan man trekke fram Slobberbone, Bottle Rockets og Hangdogs. De skriver intelligente sanger og denne platen beviser at de er oppegående folk med gode holdninger. Ikke mye white thrash å finne her, bortsett fra i tekstene, da.

Det eneste negative jeg finner med denne platen er at kvaliteten synker litt med den andre akten, ting blir ikke like hardslående og fengende som på den første. Men alt i alt er dette ei flott plate, som etter min mening er den beste rockeplaten jeg har hørt på uminnelige tider. Den passer seg kanskje best for folk med spesiell interesse for sørstatsrock og muligens Skynyrd-fans. Men alle som er ute etter en plate noe utenom det vanlige bør sjekke ut denne.

Og en ting til: Remember to play it loud!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Suicide - American Supreme

(Blast First / Mute)

Suicide er endelig tilbake, og legger det amerikanske imperiet på skafottet.

Flere:

Diverse artister - John Barleycorn Reborn – Dark Britannica
Marissa Nadler - Little Hells