cover

Love For Lightning

QRT

CD (2005) - Exploded View / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Eksperimentell elektronika / Samplehappy / Doom / IDM / Techno / Synth

Spor:
Go to the Gym
Ok Built Tarzan
Ooh I'm Dead
Tom Mckitten
Hitzu
Tankout
Love For Lightning
Satans Enebarn
Shake Your Sweet Booty

Referanser:
Jason Forrest

Vis flere data

Se også:
Faardte - QRT (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Immer lustig?

Småepisoder fra en indre dagbok satt ut i livet på et ikke alt for stort antall instrumenter.

Sykebyen Sadness ligger som kjent et sted på sør-vestlandet, sånn midt mellom velsmurt oljeindustri og bankende hip-hop robotnik. Her holder Qrt til, også kjent under det mer jordnære navnet Kurt Bolianatz med tidligst kjent opprinnelse i Canada. Etter overgangen til jærske sanddyner har Qrt spilt death-electro-acid-metal i sympatisk navngitte KillSuckFuck og - etter at de hadde drept, sugd og knulla seg ferdige - senere i alternativ-metall-bandene Corrosive, Filth 1089 og Fritz D.C.

Qrt lot først høre fra seg på digitale tallerkner i 2003 med EPen Faardte og er i skrivende stundt aktuell med Love For Fighting, et doom-electronica opus i 9 deler med Elektrofanten som eneste delvis medskyldige.

I tidligere tider, rundt 1980, ble de første enmannssynthforetakene (Thomas Dolby er et kron-eksempel) ofte refert til som ensomme cowboyer med en synthesizer i stedet for hest (eller ku). I tilfellet Qrt må det være mer passende med Terminator, med integrerte kretser forkledd i et muskuløst menneskelig skall. Musikken er kynisk og etsende med relativt enkle melodistrukturer som først etableres og deretter gjentas med liten tonal utvikling, men gjerne tilført nye knottevridninger underveis.

Go to the Gym fungerer meget bra med sine hippe hopp og symfoniske samples - perfekt dataspillmusikk for eksempel til, eh, Doom. En perfekt liten verden å være i, plaffe ned monstere og ødelegge med virtuelt raseri, mens den ytre verden langt mindre spektakulært går langsomt til grunne i en issmeltende klimakatastrofe. "Smelter isen? Pokker heller! Nå fikk jeg is på den nye buksa mi!"

Dagens realiteter er i grunn for kjedelige til at det skal være noen grunn til å engasjere seg, det er bedre å stenge seg inne med OK Built Tarzan, perfekt designet for slynge seg rundt i din indre jungel. Ooh I'm Dead tar på forskudd den endelige skjebne, som i grunnen er temmelig kjedelig. En klar visjon av helvete vil være å få dette slinkle materialet gjentatt i øra i det uendelige - mens du sitter og bæsjer og det samtidig går opp for deg at det ikke finnes dopapir i helvete.

Tom McKitten kunne vært en skotte som utvandret til Canada. Der hogg han en masse tømmer, dansende til rytmene av hakkende hakkespetter, tjente en masse penger som han selvfølgelig sparte og lagret i en pengebinge, druknet seg der etter å ha blitt sparket av galloperende influasjon. Filmen om hans selvparodiske liv er selvfølgelig lydlagt av Qrt, med pussige likhetstrekk med gamle Cluster-plater (de jobbet med lignende, ikke like, konsepter allerede i 1969).

Hitzu kunne vært tittesporet til et hjemsøkt hotell der det har seg sånn at det hopper ut dusinvis med illsinte kamikaze-karate-dverger hver gang noen åpner et klesskap. Akkurat som med maur er det antallet som gjør dem plagsomme og det voldsomme sinnet og offerviljen som gjør dem farlig. De litt nasale, sagbølgeformede synthlydene uttrykker perfekt følelsen av desperasjon i kampens hete, det er ikke stort annet å jage dvergene med enn kosteskaft. Dresskledte menn svetter og får av og til inn noen fulltreffere i dvergenes hoder med enden på skaftet mens konene skriker fortvilet i bakgrunnen.

Tankout har enda flere maniske rytmer, lurer på om de passer på de tomme dansegulvene i helvete og om folk i det hele tatt får lov til å danse der? Love For Lightning bryter litt opp fra storindustrirytmene. Har du laget sequencer-mønsteret på en Korg Poly 400, Kurt? Minner meg om den gamle synthen min, gitt! Den var mye i bruk på innspillinger fra det tidlige 1980-tallet. Satans Enebarn skulle jeg ønske det var flere av (men da hadde de selvfølgelig ikke lengre vært enebarn), en mer skummelt støyende, men likevel flytende utskeielse som gir meg lyst på å finne fram noen Staalplaat-plater fra arkivet (og hvor har jeg lagt Klopfzeichen, industrimusikkplata fra 1970?). Til niende og sist skal man riste litt på rævva igjen, Shake Your Sweet Booty er electroboogie av det mest banale slaget, elsk det eller hat det!

Love For Ligning bærer preg av å være stort sett en enmannsplate, musikken er ikke dialektiske utvekslinger men heller småepisoder fra en indre dagbok satt ut i livet på et ikke alt for stort antall instrumenter. For meg virker lydbildet grått, stivt, stusselig og puslete (i det hele tatt lite estetisk), men meningen var vel heller ikke å lage halleluja-stemning. Qrts bakgrunn fra daumetallbevegelsen er åpenbar, flere folk fra det miljøet en ham har skifta stikkontakt i årenes løp. Dette er plata for deg som liker enkle, gjennomsiktige, uromantiske melodier med slåmaskinsperkusjon og sur nedbør. Og det kan vel være en bra ting i blant?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - Master & Everyone

(Domino)

Fra hjertet - til hjertet: På en drøy halvtime gir Will Oldham oss en evigvarende plate.

Flere:

Philip Kane - Time: Gentlemen
Weeping Willows - Into the Light