cover

Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus

Nick Cave and the Bad Seeds

2 x CD (2004) - Mute / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Blues / Gospel / Folk / Soul / Poprock / Singer/songwriter

Spor:
Get Ready For Love
Cannibal's Hymn
Hiding All Away
Messiah Ward
There She Goes, My Beautiful World Nature Boy
Abattoir Blues


The Lyre of Orpheus
Breathless
Babe, You Turn Me On
Easy Money
Supernaturally
Spell
Carry Me
O Children

Referanser:
The Birthday Party
The Boys Next Door
Leonard Cohen
PJ Harvey
Patti Smith
Bob Dylan
American Music Club

Vis flere data

Se også:
No More Shall We Part - Nick Cave and the Bad Seeds (2001)
No More Shall We Part - Nick Cave and the Bad Seeds (2001)
Nocturama - Nick Cave and the Bad Seeds (2003)
Nocturama - Nick Cave and the Bad Seeds (2003)
Dig, Lazarus, Dig!!! - Nick Cave and the Bad Seeds (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Skrivebordsrock.

Demningen virker litt for solid. Blind Lemon Jefferson er borte.

Etter hva jeg har forstått, er Nick Cave lykkelig gift og far til en liten gutt. Han står tidlig opp om morgenen, tar seg en kopp kaffe og spaserer til kontoret, som ligger i en av de penere bydelene i London. Der setter han seg ved skrivebordet og jobber fra ni til fem.

Det er sånt man egentlig ikke trenger å vite.

Jeg aner ikke hvor Nick Cave befant seg mens han skrev "The mercy seat", men jeg innbiller meg at det må ha vært et kaldt og fuktig sted. Hodet hans brant. Kanskje spilte den lille transistorradioen i hjørnet en av Johnny Cash sine sanger om synd og frelse.

"24 hours to go..."

Ikke vet jeg hvor Nick Cave var da han skrev "Tupelo", men jeg ser ham for meg på et motell i sørstatene, med Bibelen på nattbordet og en høylytt og uvanlig kåt predikant i naborommet. Seksstrengeren ligger blodig på golvet. Demningen er i ferd med å briste. Ute på gangen høres lyden av stokken til Blind Lemon Jefferson.

"Knock-knock-knocking with his cane…"

Jeg tror ikke at Nick Cave har skrevet de 15 sangene på "Abbatoir blues/Lyre of Orpheus" fordi han må. Det føles ikke som om de nærmest har kommet av seg selv. Jeg mistenker at Nick Cave har jobbet dem fram, linje for linje, med en kopp kaffe på skrivebordet og briller på nesa. Følelsen kommer og går, forsvinner og kommer tilbake, men er mest framtredende på låter som "Get ready for love", "Supernaturally" og "Hiding all way", der Nick Cave til tider rocker hardt. Det er noe litt anstrengt, konstruert og uinspirert over både musikken og tekstlinjene. Akkurat som på fjorårets "Nocturama".

Men for all del, ikke misforstå.

Nick Cave er en uvanlig dyktig låtskriver. På mange måter blir han bare flinkere og flinkere. Av og til føles det likevel som om noe mangler. Det er som om litt av galskapen er borte. Hodet hans brenner ikke lenger. Demningen virker litt for solid. Blind Lemon Jefferson er borte.

Men jeg vet ikke.

Når jeg hører skjønnheten og kraften i sanger som "Let the bells ring" og "Babe, you turn me on" begynner jeg å lure på om Nick Cave faktisk skrev dem med briller på nesa. Da ser jeg ham for meg på kirkegården i Paris, med ei rose i den ene lommen, en pistol i den andre og et par eksemplarer av "Slow train coming" og "Saved" stukket ned i buksa. Han graver i den kalde, fuktige jorda i findressen Leonard Cohen brukte på coveret til sin første plate. Innimellom tar han seg en pause, kaster av seg dressen og synger soul i slaktefrakken, omkranset av The London Community Choir. Så finner han fram spada igjen og graver seg nedover, helt til han treffer noe hardt.

"Let the bells ring", "Babe, you turn me on", "Spell", "Carry me" og "O children" er alle så vakre at de kunne vært med på "The boatman's call". "There she goes, my beautiful world" kan vise til et par av de flotteste versene Leonard Cohen aldri kommer til å skrive. Det er nok riktig at "Nature boy" låner mye fra Steve Harleys "Come up and see me (make me smile)", men det er unektelig en ganske flott poplåt.

Dessuten er det ikke alle sanger som innledes på følgende måte:

"I was just a boy when I sat down
to watch the news on TV
I saw some ordinary slaughter
I saw some routine atrocity"


Jeg lar saken hvile.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo