cover

Prospect Park

James William Hindle

CD (2003) - Badman / Track & Field / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Folk / Visepop / Folkpop

Spor:
You Will Be Safe
Come Down Slowly
Leaving Trains
Hoboken
Country Song
The Great Woodland Summer
Doubt
Hollow Bodies
Shadows Cast a Lie
Celebration
Park Slope Song

Referanser:
Iron & Wine
The Ladybug Transistor
Aden
Hayden

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Om gutter og New York

Hvis James William Hindle kunne ha giftet seg med en musiker fra historien, ville han ha valgt Nick Drake.

Ung mann med kassegitar, del 1324:

Hvis James William Hindle kunne ha giftet seg med en musiker fra historien, ville han ha valgt Nick Drake. Det er ikke tull, heller. Men jeg syns kanskje ikke at det sier så veldig mye om musikken hans, bortsett fra på "Hoboken", der fiolin møter piano og skyene forsvinner som på "Bryter layter".

Det er tidlig morgen og byen sover. Benkene i parken er kalde. En ny dag har startet.

"Right now
the city's home
the city's home
New York's my home"


James William Hindle er fra Yorkshire i England, men skriver sanger om gutter og New York. "Prospect park" er hans andre plate, innspilt i Brooklyn mellom oktober og november 2002. Den ble utgitt i USA i fjor, slippes nå i Europa, og handler stort sett om, ja, du gjettet det, gutter og New York. Gjerne samtidig.

Engelskmannen har riktignok med seg kassegitaren, men han er ikke alene i parken. Langt i fra. Han har blant annet selskap av Jeff Baron, Sasha Bell og Chris Ziter fra The Essex Green, i tillegg til folk fra Sunshine Fix og Aden. Produsent er Gary Olson fra The Ladybug Transistor.

Jeg skulle veldig gjerne ha sagt at James William Hindle har laget ei praktfull plate. Han virker å være en sympatisk og fin fyr, og det er noe veldig tiltalende over den forsiktige og vemodige folk-popen hans. Men dessverre er ikke "Prospect park" så grønn og velstelt som den kunne ha vært.

De fleste sangene passerer forbi som fremmede i parken, uten å gjøre noe større inntrykk. Det virker som om musikerne ikke har våget å ta skikkelig i, samtidig som James William Hindle har vært for beskjeden til å be dem bidra mer. Det eneste som bryter stillheten og det sløve livet på graset, er gitarlyden til Neil Young på "You will be safe" og "Hollow bodies".

"I'm in the park at night,
in the blur of what's to come."

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wauvenfold - 3fold

(Wichita)

Liker du lyden av små trekkoppdyr? Her er musikken for deg!

Flere:

Neurosis & Jarboe - Neurosis & Jarboe
Magnolia Electric Co. - Josephine