cover

Imma På Glas

Irma

CD (2003) - MNW / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Voksenpop / Visepop

Spor:
Vad Jag Borde
Stereo
Djupt Under Snön
Imma På Glas
Sju År På En Dag
Druvor
Den Här Tiden Av Året
Svekfull Måne
Något Jag Bara Drömt
Allting Som Du Gav
Gör Någonting Vackert
Farväl

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Trommehinneglasur

Neddempet, innbydende og sanselig, men ganske kjedelig etter noen få runder.

Irma Schultz Keller er visstnok en veteran innen det svenske visesegmentet, med et diskografisk bakteppe som teller fem utgivelser siden 1989. Forrige setnings bruk av ordet 'visstnok' skulle vel ganske klart fortelle at dette er mitt første møte med denne modne quindens musikk og lyrikk. Noen vil nok således se min manglende evne til sammenlikninger med tidligere verk som en svakhet i den påfølgende meningsytringen. Nå er imidlertid ikke Imma På Glas noe voldsomt komplisert og mangslungent verk. Det er tvert i mot svært direkte og enkelt i uttrykket, og det plasserer seg etter svært få gjennomlyttinger blant lettkjennelige referanser i den svenskspråklige platefloraen. Det er på bakgrunn av dette jeg har takket ja til å anmelde dette albumet.

I den medfølgende biografien nevnes det nå dessuten at Irmas lydbilde denne gang er "betydligt mindre polerad och mer varierad". Videre fremheves det at "Dagens Irma-sound er både nyfiket och traditionellt, vilsamt och drivande". Basert på dette og etter gjentatte lyttinger til skiva, har jeg for min egen del gjettet meg til at jeg ikke har gått glipp av all verden på Irmas tidligere utgivelser. Irma presenterer nemlig her 13 låter som grovt sett forløper i to modus: Den neddempede, lett melankolske og vakre sangen (i et akustisk lydbilde), og den mer uptempo poprockeren (i et elektrisk lydbilde). Ikke all verdens nysgjerrighet bak Irmas forskertrang med andre ord. Videre er lydbildet meget behagelig tilrettelagt, balansert og, ja nettopp; polert.

Referansen som raskest faller ned i fanget er ingen mindre enn Eva Dahlgren, og med tanke på at Dahlgren heller ikke har en produksjon som er helt 100% bak seg, kan jeg ikke si at Irma klarer seg dårlig i dette løpet. Den samme sammenlikningen holder også langt på vei i forhold til øvrige svenske artister innen det svenske voksenpop-segmentet, slik som Orup, Niclas Strömstedt, Anders Glenmark, Christer Sandelin og Tomas Ledin. På den annen side har alle disse artistene en lengre, fyldigere og ikke minst langt mer etablert katalog å vise til, noe som til en viss grad overflødiggjør Irmas musikalske utfoldelse på plate.

Av de to forut nevnte modi er det de neddempede låtene Irma behersker best, herunder det småvakre tittelkuttet, Sju År På En Dag, Svekfull Måne og platas beste kutt; den dynamisk ekspanderende Djupt Under Snön. Uptempolåter som Stereo og Druvor er muligens ment å skulle gi kontrasterende nyanser til det dominerende landskapet av 'ballader'. For meg blir de først og fremst bare irriterende og relativt støyende 'støysonater' i et veldig todimensjonalt lydbilde. Et unntak kommer imildertid i den flotte poperen Något Jag Bara Drömt, der melodien flyter motstandsfritt over et over middels drivende, men behagelig komp.

Etter de første gjennomlyttingene hørtes Imma På Glas ut til å være et temmelig vennlig selskap for en enslig nattarbeider. Ytterligere runder har for min del dog avslørt en ikke alt for stor holdbarhet i materialet. Visst er det lagt ned behagelig, neddempet og melodisk, både i vokal og arrangementer, men det musikalske får ikke følge av nevneverdig interessant lyrikk. Her finnes for mye tradisjonell lengten og søken etter stereotypiske bilder av tosom idyll, pakket inn i lyriske blomsterbuketter av utpreget feminin art - litt som en blanding av Kari Bremnes' svale og svevende lyrikk og Lynni Trekrems mer hverdagslige og temperamentsfulle utfoldelse. Sånt smaker fort av scenarier der sanselige kvinns plasserer seg i sofakroken og trekker beina oppunder sessen for å nyte en god kopp te (holdt med begge hender). Høres dette ut som et forlokkende bilde av en søndags ettermiddag, så vil jeg absolutt anbefale denne skiva. Om du derimot er klar for større eventyr med det svenske språket som lyrisk bakgrunn, kan du trygt la Imma På Glas ligge og heller bevege deg inn mot de mer spennende øyeblikkene i Eva Dahlgrens katalog. En Blekt Blondins Hjärta (1991) og Jag Vill Se Min Älskade Komma Från Det Vilda (1995) skulle være mine beste starttips i så måte.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Okkervil River - Down the River of Golden Dreams

(Jagjaguwar)

Austins fineste følger opp en av fjorårets høydepunkt innen americana / folk-genren.

Flere:

Kenneth Ishak And The Freedom Machines - Kenneth Ishak & The Freedom Machines
Sharon Van Etten - Tramp