cover

The Black Album

Prince

CD (1987) - Warner Bros.

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Funk / Soul / Jazzpop

Spor:
Le Grind
Cindy C.
Dead On It
When 2 R In Love
Bob George
Superfunkycalifragisexy
2 Nigs United 4 West Compton
Rock Hard In A Funky Place

Referanser:
George Clinton
James Brown

Vis flere data

Se også:
The Vault: Old Friends 4 Sale - Prince (1999)
Dirty Mind - Prince (1980)
Controversy - Prince (1981)
1999 - Prince (1982)
Purple Rain - Prince (1984)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Verboten

På tampen av 80-tallet var The Black Album forbundet med alt som var forbudt; grov sex, grovt språk og illegale platemarkeder.

The Black Album må være en av musikkverdens mest myteomspunnede utgivelser. Til å være et uutgitt album solgte plata usedvanlig godt på illegale markeder mot slutten 80-tallet. Som en svoren Prince-fan lot jeg ikke sjansen gå fra meg da den lokale platesjappa pusha albumet under disken en høstdag i '88. Da hadde ryktene gått et halvt års tid om at albumet var så grovt at Warner Bros. nektet Prince å gi ut albumet. Jeg var svett i håndflatene da 500 kroner fra konfirmasjonspotten sklei over disken på Fono, og jeg kjøpta min første piratkopierte plate. På gutterommet slapp jeg andektig stiften på vinylen, og Le Grind åpenbarte seg som første spor fra den forbudte skiva.

Det var mange historier som kretser rundt hva som egentlig skjedde da The Black Album ikke ble utgitt. I etterpåklokskapens lys vet vi at dette ikke var første gang Prince spilte inn et helt album uten å gi det ut; sånn sett er ikke The Black Album så mystisk og eksklusivt likevel. At albumet var for drøyt for Warner Bros. er heller ikke særlig sannsynlig, siden Prince allerede på Dirty Mind (1980) leverte materiale som tangerer de seksuelle referansene på The Black Album. Den mest plausible forklaringen er at Prince selv stoppet utgivelsen av albumet. Prince skal ha forklart at han, kun dager før skiva skulle slippes på markedet, fikk en visjon om at hvis han skulle dø rett etter utgivelsen av The Black Album, så ville han bli minnet som en sexfiksert og sint mann. Visjonen skal ha gjort slikt inntrykk at han umiddelbart stoppet utgivelsen, og satt i gang innspillingen av det betydelig mer positive albumet Lovesexy, som så dagens lys sommeren '88.

Det sies at The Black Album solgte 1 million eksemplarer som bootleg før Prince og Warner Bros. endelig slapp albumet for salg i en begrenset periode i 1994. Som oppfølger til Princes sterkeste øyeblikk på plate; Sign O The Times (1987), står The Black Album frem som en broket ansamling låter. Det stramme funkkjøret fra Sign O The Times videreføres på enkelte av låtene, som Le Grind og Superfunkycalifragisexy, mens låter som Dead On It og Bob George presenterer Prince som håpløst ute av touch med den øvrige musikkverden. Hvis man skal vurdere materialet ut ifra tidsrommet omkring den offisielle utgivelsen i 1994, ligger mye av materialet milevis foran samtidig vestkystrap og liksom-R'n'B som regjerte 90-tallet. Når sant skal sies så ligger materialet på The Black Album også godt foran det Prince etter hvert skulle prestere på 90-tallet.

Tilbake på gutterommet i '88: Etter at sjokket og fascinasjonen over låta Bob George hadde lagt seg, var det Rock Hard In A Funky Place som fenget meg først på albumet. Jeg har alltid vært fascinert av Prince som gitarist, og det er sjelden han lar gitaren fly på albumutgivelser, men på denne låta lar Prince gitaren duellere med blåserekken i funky omgivelser. Vokalen føres i samme toneleie som Camille-låtene på Sign O The Times og avsluttes med den smakfulle kommentaren "I hate to see an erection go to waste". Prince innleder albumet med en funky hyllest til kopulering på Le Grind med et bredt smil om munnen. Det er en lekfull Prince som trer frem på et av albumets sterkeste spor, og som inviterer til funkfest i samme gate som George Clinton i Parliament/Funkadelic-perioden(e). Cindy C er en av låtene som fikk mest omtalt før den offisielle utgivelsen i kraft av at den omtaler den kjente modellen Cindy Crawford på en mildt sagt emosjonell måte; "Cindy C play with me / I will pay the usual fee".

Det er interessant å spekulere i hvordan albumet ville ha blitt mottatt hvis skiva hadde funnet veien til butikken gjennom legale kanaler i '87. Til en viss grad videreføres de funky låtene fra Sign O The Times, men det eksperimenteres også med mer ekstreme uttrykk. Instrumentalen 2 Nigs United 4 West Compton er langt utenfor allfarvei i forhold til hva popmarkedet vanligvis forholder seg til, også voldsinnslagene på Bob George er drøy kost. Selv en tradisjonell låt som Superfunkycalifragisexy har et så tydlig uttalt seksuelt innhold, kombinert med insinuasjoner om mer alternativ tilnærming til fysisk aktivitet, at det nok ville ha brakt med seg en del oppmerksomhet i de pripne musikkmiljøene i USA. Selv om albumet har en del gode låter fremstår det idag som for ujevnt og ufokusert til å være et helstøpt Prince-album.

For min del har mye av auraen rundt The Black Album blitt borte med årene, og nå som skiva har sett dagens lys på offisielt vis, har også mesteparten av mystikken forsvunnet. Nå står The Black Album frem som en inneklemt innspilling mellom Princes to sterkeste utgivelser på 80-tallet: Sign O The Times og Lovesexy.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jack White - Blunderbuss

(XL)

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Flere:

Sade - Lovers Live
William Hut - Versus the End of Fashion Park