cover

Invincible

Michael Jackson

CD (2001) - MJJ Productions / Epic / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Neo-soul / R'n'B

Spor:
Unbreakable
Heartbreaker
Invincible
Break of Dawn
Heaven Can Wait
You Rock My World
Butterflies
Speechless
2000 Watts
You Are My Life
Privacy
Don't Walk Away
Cry
The Lost Children
Whatever Happens
Threatened

Referanser:
Janet Jackson
Jackson 5

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Perfekt til det kjedsommelige

Var dette resultatet verdt all denne tiden og alle de pengene, Michael?

Michael Jackson har, riktig nok for mange år siden nå, forsynt verden med noe av den beste popmusikken noensinne. Hans superalbum Thriller er etter min vurdering en soleklar sjuer i pop-landskapet, med klassikere som Billie Jean, Beat It og Thriller. Oppfølgeren Bad var ikke så ille den heller, selv om datidens digitalteknologi gjorde den til et unødvendig hardtlydende album (gleder meg til å høre remaster-utgaven!). Men etter Thriller og Bad har det i grunnen gått nedoverbakke for mannen, på mange måter.

Uansett, med et par skikkelige superalbum på diskografien, og med såpass lang tid siden forrige utgivelse, må man ha lov til å ha høye forventninger til det Michael leverer på sin nye produksjon; Invincible. Albumet har forutsigbart nok blitt gjenstand for ganske omfattende medieoppmerksomhet, og vi kan vel også vente oss at Sony kommer til å backe platen med en massiv markedsføring, om ikke annet for å ta igjen noen av de over 200 millionene(!!) som angivelig er brukt på selve produksjonen.

Uten å ha lest for mye om produksjonen andre steder, vil jeg ut fra det jeg hører på plata anta at det er brukt uhorvelig med tid og penger på å få alle de bittesmå detaljene til å høres ut AKKURAT slik Michael har dem i hodet sitt. For på denne platen er det ikke ikke et tilfeldig millisekund å høre, ikke en eneste litt skeiv lydbølge. Alt er mikroskopisk nøyaktig plassert, og selv om det dermed låter IMPONERENDE tight og nesten surrealistisk perfekt, blir preget over en hel plate litt for sterilt og lite menneskelig.

Hør for eksempel litt nøye på pianoakkordene på begynnelsen av singelen You Rock My World: lyden er klippet i begge ender til en ny og ekstra perkussiv lyd som låter merkelig maskinaktig sammenlignet med et "ubehandlet" piano. Rytmisk blir det enda mer sprettent, men det skjer noe med dynamikken - lyden er enten AV eller PÅ, og det syns jeg egentlig er et preg som har fulgt Michael Jacksons produksjoner siden Dangerous. Den tøffe produksjonen blir rett og slett FOR skarp i skillet mellom lyd og ikke-lyd. Personlig blir jeg litt sliten i ørene av å lytte på denne lyden.

Men fra lyd til musikk, som det tross alt handler mest om. Lyden er tross alt ikke så viktig hvis det musikalske er på plass. Men jeg finner dessverre ikke så mange spor etter gode, gamle Michael på Invincible. For å si det med en gang: dette er ikke Thriller-oppfølgeren vi har ønsket oss.

Det begynner ganske så bra. Sporene til og med førstesingelen You Rock My World er til dels skikkelig gode popmelodier, og flere av dem bør være gode kandidater for de neste singlene. På dette partiet holder Michael seg nokså tøff i tonen, bruker ofte aggressive rytmekomp og sin typiske oh! ah! deh! stakkato syngestil backet av seg selv i flerstemt falsett. Førstesporet Unbreakable er nokså kult, men er ikke bedre enn pausesporene på Bad, løftes muligens litt av en rap med Notorious B.I.G. Neste kutt, Heartbreaker, minner meg faktisk litt om noe søster Janet kunne gjort, og har også en stilig rap-sekvens med Fats (en kar jeg ikke kjenner) som faktisk blir et av høydepunktene på platen. Også tittelkuttet Invincible har mer av den typiske melodisk-perkussive backingen vi nå kjenner svært godt, og det funker igjen bra. Her med et nokså allsang-vennlig refreng.

Spor fire er albumets første ballade, Break of Dawn, og etter den nokså harde åpningen låter det behagelig og pent, med fuglekvitter og andre lyder som hensetter oss til en tropisk soloppgang. De tighte harmoniene i refrenget er også ganske fine. Pen clean-gitar som jazzer i bakgrunnen gir et behagelig preg til hele seansen. Bra låt.

Neste kutt er nok en ballade, kalt Heaven Can Wait, og denne sangen er igjen en nokså bra pop-produksjon, men uten spesielt særpreg. Denne neosoul- og R'n'B-blandingen hadde kledd en kvinnelig vokalist med litt mer varm tone enn Michael.

Så er vi framme You Rock My World, som jeg etter nokså kort tid med plata syns er den best konstruerte sangen på albumet. En skikkelig gladlåt med mer feelgood-faktor enn noen av de andre sporene. De første sekundene av snakke-åpningen med Michael og Chris Tucker(!) er også noe av det lydmessig mest sinnssyke jeg har hørt på en god stund! :-)

Dermed er vi altså litt over en tredjedel av veien gjennom Invincible, og jeg beklager å melde at herfra mister plata fokus. Det kan godt hende det har med den store skogen av deltakende låtskrivere og produsenter å gjøre. En overordnet plan synes å mangle.

De neste ti sporene blir for meg en flom av ballader som nesten går over i hverandre. Melodiene er gode, men ikke forførende, og låtene glemmes dessverre nokså fort.

Jeg har spilt meg gjennom hele plata mange ganger, og jeg blir rett og slett RASTLØS av det utrolig lave gjennomsnittstempoet etter spor 6. Greit nok: både 2000 Watts og Privacy har mer av det tøffe preget og bryter opp mellom balladene, men ingen disse låtene fester seg noe særlig. Begge føles mer som fyllstoff, selv om man jo må høre litt ekstra på teksten på sistnevnte kutt hvis man leter etter personlige meldinger fra Michael.

Det høydepunktet jeg finner blant de ti siste sangene, er spor 13, Cry. Her har vi en pent produsert, snill og soft midtempolåt i klassisk Jackson-stil (interessant nok skrevet av R. Kelly), som tidsmessig kunne ha vært plassert omtrent hvor som helst i mannens karrerie siden tiden med Jackson 5 på Motown....

De siste tre sangene klarer jeg ikke å si så mye om uten å gjenta meg selv. The Lost Children blir en litt for suppete "redd barna"-låt som ikke føles helt ektefølt. På Whatever Happens høres Michael nesten akkurat ut som Terence Trent D'Arby(!), og med Threatened avsluttes skiva med nok en metallisk-tøff perkussiv låt i samme gruppe som de tre første. En mørk voiceover av Twilight Zone-faderen Rod Serling gir litt link til Thriller-dagene, men heller ikke denne låta gjør særlig mye for undertegnede.

Jeg er nesten litt stolt av at jeg faktisk hadde Off The Wall på kassett(!) allerede FØR Thriller kom, så jeg er jo nesten en Jackson-veteran. :-) Jeg skulle gjerne hørt mer av mannen i god gammel form, men jeg kan ærlig talt ikke se at Invincible kan bli det comeback-albumet som antakelig både Jackson og plateselskapets hans håpet på. For gammelt vennskaps skyld, og for de høydepunktene som tross alt ER der, blir det likevel en firer. Neste gang vil jeg ha tilbake Quincy ved roret, tror jeg.

comments powered by Disqus

 



Einar Braaten
2001-11-07SLUTT Å KLAG!!

Hører du mange nok ganger på "Invincible" så er faktisk albumet DRITBRA. Cd-plata fikk faktisk terningkast 6 fra TV2's God Kveld Norge, noe som dette albumet absolutt fortjener.
Hilsen en sikkelig M. Jackson fanatiker og -fan siden Beat It singelen kom ut.

Gaute Smestad Pedersen
2001-12-30Opptur!

Ville bare si at jeg syns Invincible er en stor opptur jeg, Jacko har tatt seg opp igjen. Terningkast 5.

kan forsåvidt være enig at det mangler en plan, men jeg tror lydbildet vil sette seg på en litt mer sammensatt måte ved neste utgivelse. bare la oss slippe å vente for lenge!!

André Paulsen
2002-02-02Michael Jacson er den ekte King of Pop

Michael er så bra at jeg blir i kjempegodt humør hver gang jeg setter på en av låtene hans.

Det er den beste musikken jeg noen gang har hørt.

Stig
2002-02-05Meget god musikk - karakter 7!

Invincible er et meget godt og topp produsert album! Det er et album som har musikk for alle type ører.

Plata har gode funky låter som f.eks Unbreakable og Invincible. Rå poplåt i 2000watts og tung, mørk poplåt i Privacy. Og en nydelig latinolåt finnes!

Som Michael-fan synes jeg denne platen er helt knall! Men for dere som ikke er MJ-fan kan jeg anbefale platen og garantere at dere vil like flere av sangene!

Mine favoritter:
Unbreakable
Invincible
Speechless
2000watts
Cry (nydelig mot slutten)
Whatever Happens
Threatened

Lykke til med høring....

Mvh Stig

Lisa
2002-03-04Gratulerer Michael - du har klart det igjen!!

Personlig synes jeg Invincible er det desidert beste albumet jeg noen gang har hørt, og en sann glede for øret! Hvorfor alle klager over det, er et mysterium!! Hva mer kan man forvente? At musikken er feilfri skal da ikke være et minus!
Gratulerer, Michael - du har klart det igjen!!!

Diarrassouda Mamadou
2002-03-23felicitation

I like you music too much.
I'm an Ivorian ( Africa)
adresse : 10 BP 2052 Abidjan 10 rep of Ivory coast

Jonas Sætre
2002-04-30Verdens beste album

Når du leser overskriften så tenker du kanskje at jeg bare er en lettbegeistret fyr som ikke har greie på musikk... Men etter å hørt på dette albumet i over et år nå så mener jeg faktisk det. Det er nok tydelig at "Pål B" ikke har hørt gjennom albumet så veldig mange ganger, for jeg var faktisk helt enig med han de første to-tre ukene jeg eide albumet. Som stor Michael Jackson-fan så var jeg etter store forventninger ærlig talt litt skuffet etter å ha hørt det første gang.

Jeg kan godt forstå at Michael har brukt seks år på å lage dette albumet. Det er p.g.a. at absolutt alle sangene er helt forskjellige og unike. Alle har sin egen sjel og grunnmelodi. Med tanke på at han produserte tilsammen 60 låter for å så korte dem ned til 16 viser at Michael virkelig har jobbet hardt med dette albumet.

Alt i alt så er det et helt utrolig album. Det går kanskje ikke ann å kalle det verdens beste etter som jeg ikke har hørt alle cd-plater som er produsert :) men jeg tror jeg kan si at det er verdens mest allsidige album. Hvis det skulle være et album som skulle "beskrive pop-musikken" så må det være dette.

Om du ikke har gjort det enda: kjøp albumet som har forandret min oppfatning av en kvalitetsplate!

X MJ fan.
2002-05-02nydelig??! å nei.

De fleste sangene handler bare om kjærlighet!!! Det er såååååå kjedelig å høre på alle disse sangene, de er så rolige.
De eneste sangene som er gode er:
> Unbreakable,
> 2000 Watts
> You Rock My World.
Resten er bare kjærlighetssanger. IDIOTISK!!!

Crazh
2002-12-10veldig bra...les denne ... hele

jeg er en skikkelig MJ fan og denne plata er en av hans beste, det jeg synes som er sagt feil i anmeldelsen er at han klager på ballader. Thriller blir nokså kjedelig utover albumet og har noen oppfiffere.
Bad er hans aller beste album der sitter alle låtene igjen og bare tenk at 6 av låtene der ha blitt super hitter og at dem alle sitter igjen som viktige deler av hans kariere.

Invincible fortjener en mega sterk 5'er...eneste som trekker litt ned her er at det blir litt mye ballader, ikke at det er noe gærent med dem, men at det kunne vært litt mer krutt her. Og i denne plata så har han faktisk gjort noe ganske nytt samenlignet med hans andre album, alle sangene er helt forskjellig unike, mens i andre album har han hatt en viss stil. Her bruker han alle syngekunnskapene sine som han har lært seg opp igjennom livet og albumet kan være for alle pga så mye fin variasjon. Men det hadde vært fint om Quincy kom tilbake... han er litt maskinpreget men jeg synes det høres helt utrolig fett og han klarer å bruke proffe effekter som det til noe bra imotsettning til andre av dagens musikk artister som synes en effekt høres tøff ut og dermed herper en hel låt med masse robot musikk.

MJ er kongen innen musikk og han vet hvordan han lager/håndterer/framfører/produserer sin musikk.

Linda
2003-01-20Han har virkelig klart det!!!

Jeg synes Mj virkelig har klart det på dette albumet.. Noen virkelig gode låter!! Dere som klager over at dette albumet ikke er like bra som bad og thriller tar helt feil!! Dette er et supert album! Terningkast 7 gir jeg den!! Dessuten er denne plata dedikert til Benjamin Hermansen.. Jeeej ;)

Silje
2006-02-17Dette er BRA!!

Faktisk så er Invincible yndlingsplata mi av alle de han har kommet ut med. Den er veldig allsidig og alle sangene er nydelige (synes jeg). Jeg har snakket med mange hardbarka MJ-fan som også har denne som sin yndlingsplate sterkt etterfulgt av Thriller. Det sier jo litt, etter den suksessen han hadde med verdens mest solgte album gjennom tidene. Dette er etter min mening ingen nedtur, men en svært stor opptur.

~Michael Jackson, the king of pop, rock and soul, ingen over, ingen ved siden av.~

2008-08-16Uovervinnelig?

Invincible er ikke så dårlig som alle skal ha det til. Da jeg hørte det første gang var jeg skuffet, men det har tatt seg opp grundig etterhvert. Bare tenk på Butterflies, Unbreakable eller Whatever Happens! Tre gromlåter av fineste sort. Også You Rock My World, Break of Dawn og Heaven Can Wait er smågodt for øret.

Michael Jackson prøver seg på flere sjangre på Invincible, med varierende hell. R&B er mest fremtredende, og det er her det svinger mest. Mellom praktfulle Butterflies til suppesøte You Are My Life er det stor kvalitetsforskjell. Mørke poplåter som Threatened og Privacy er heller ikke mye å skrive hjem om. Men det kanskje aller verste er Speechless, en så blaut låt at man trenger et håndkle etter å ha hørt den.

Nei, hopp over den og se på Whatever Happens, noe av det beste Jackson har levert overhodet. Carlos Santana bidrar med vakker gitar i denne latinolåten som fortjener all mulig ros. R.Kellys Cry er også flott, og skiller seg fra Jacksons andre pompøse "redd verden-låter", deriblant dens onde tvilling The Lost Children. Unbreakable, der Biggie går igjen på gjesteverset, er den tøffeste og sprekeste låta, og vi skulle gjerne hørt mer av denne sorten.

Det blir nemlig litt kjedelig med alle balladene og kjærlighetssangene. På HIStory var det kun en låt om love, utrolig nok. Noe midt i mellom burde være mulig. Jackson roter seg også bort i et kråkereir av produsenter og låtskrivere. Det er altså nok å forbedre til Jacksons neste album, som er under produksjon. Men Invincible har tross alt flere gode øyeblikk som er verdt å høre igjen og igjen.

Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo