cover

Zuma

Neil Young & Crazy Horse

CD (1975) - Reprise / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Feels like I'm gone

På en annen strand. I en annen verden.

"Still glaring from the city lights
into paradise I soared"


Etter at Neil Young hadde sunget "Walk on" på "On the beach", fortsatte han å tusle rundt på Zuma-stranda utenfor Los Angeles. Det var først et par år seinere han kom seg videre – og da med båt. På "Through my sails", den siste sangen på "Zuma", står Neil Young på sanden, sammen med Crosby, Stills og Nash, og kjenner vinden i ryggen, klar til å gli ut i paradiset.

"Wind blowing through my sails
it feels like I'm gone"


Det er et av de fineste øyeblikkene i hele Neil Young-katalogen, spør dere meg.

"Zuma" handler om oppbrudd og drømmen om å starte på ny. Vår mann har fått dødsfallene til Crazy Horse-gitaristen Danny Whitten og roadien Bruce Berry på avstand. "Tonight's the night" var i går. Forholdet til skuespillerinnen Carrie Snodgrass, som han synger om på "A man needs a maid" og "Motion pictures", hører til i fortida, det også. Mer eller mindre. Antagelig er det derfor at "Zuma" inneholder noen av Neil Youngs fineste, mest fascinerende og flerbunnede kjærlighetssanger. Praktfulle "Pardon my love" handler om et forhold som ikke fungerer. På "Lookin' for a love" fantaserer Neil om å treffe ei ny kvinne han kan elske. Og han håper selvsagt å treffe henne på stranda.

Men stort sett dreier "Zuma" seg om rock'n'roll – småskeiv og småslurvete rock'n'roll. Det dreier om Neil Young og noen gamle venner som har funnet sammen igjen.

Hvis du lytter nøye til "Don't cry no tears", "Barstool blues", "Drive back" og "Stupid girl", hører du kanskje lyden av penn mot papir. Det er J. Mascis, Stephen Malkmus, Doug Martsch og Thurston Moore som sitter og noterer. Med flere. Det var kanskje ikke med "Zuma" den alternative, småbråkete slentrerocken fra 90-tallet begynte. Men det kunne ha vært det.

På "Zuma" setter Neil Young seil. Med seg har han et gjenforent og revitalisert Crazy Horse, der Frank "Poncho" Sampedro har erstattet Danny Whitten. Sammen kommer de dansende over vannet med gallioner og gevær.

Det er på Zuma" Neil Young finner ut at han kan fortsette å lage låter som "Down by the river" og "Cowgirl in the sand". Han har nemlig fått samlet en formidabel flåte som kan følge ham gjennom regn og vind og ut på den andre sida. Crazy Horse er det enkleste og mest effektive rockbandet i verden. Trommene, for eksempel, kunne sikkert vært spilt med én arm. Samme med bassen. Crazy Horse er den eneste gruppa jeg kan komme på som er i stand til å ri av den store, store stormen i ei lita jolle - gang etter gang.

Hør bare 6 minutter og 54 sekunder lange "Danger bird", visstnok Lou Reeds store Neil Young-favoritt, en slags blanding av "Fuglane" og "Fuglene", men tilsatt feedback. Og hør for all del 7 minutter og 29 sekunder lange "Cortez the killer".

"Cortez the killer", ja.

Ikke vet jeg hva Neil Young tenkte og følte mens han spilte inn denne sangen. Kanskje glemte han virkelig å synge det ene verset, slik myten sier. Gitararbeidet er gåtefullt som pyramidene og majestetisk som det gamle aztekerriket. Neil må ha vært i sin egen verden, langt borte fra tid og sted. Han satt vel kanskje der, på ei helt annen strand - sammen med Montezuma - med coca-blader i nevene og perlekjeder rundt halsen.

"It feels like I'm gone"

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 9/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Noxagt - Turning It Down Since 2001

(Safe as Milk)

The Nor Wave slår over oss som en knyttneve langt inn i ryggmargen.

Flere:

Samara Lubelski - The Fleeting Skies
Okkervil River - Down the River of Golden Dreams