cover

1979

Mathias Stubø

CD (2011) - BBE / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Jazz / Pop / Soul / Elektronika / Disco / Hip-Hop

Spor:
Let's Go
Diskorama
All Night Long
Tusen lysår frem i tid
I Never Knew
Tenn på
Every Now and Then
Ut i svarte natta
1979
What I See In You
Tønsberg

Referanser:
Gil Scott-Heron
Theo Parrish
Brian Jackson
Miles Davis
John Coltrane
Digable Planets
J Dilla/Jay Dee
Madlib

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Nesten ny her

Entusiasme, ånd og imperfeksjonisme gjør 1979 til et album for nåtiden, fremtiden og fortiden.

I skrivende øyeblikk er det to uker siden Gil Scott-Heron sin tragiske bortgang. En legende og en av mine musikalske helter. I 1980 ga Gil ut det vakre albumet 1980 (passende nok). I 2011 gir Mathias Stubø ut vakre 1979, et album som er en hyllest til hans musikalske favorittår. Kanskje er jeg farget av sist ukes gjennompløyning av Herons verker. Gil har stirret på meg gjennom reflekterende solbriller, Peace Go With You Brother, forteller han meg mens jeg går til trikken, I'm New Here synger jeg i dusjen – og midt oppi dette kommer 1979 dalende ned i fanget - den andre utgivelsen til min norske favorittartist. Og idét jeg setter på tittelsporet på 1980, rett etter første Stubø-lytting, står det helt klart for meg, oppbygningen, ånden, det er likt – fyren stiller på øverste hylle, akkurat som min avdøde helt. La det ikke herske noen tvil; jeg er subjektiv, jeg er tilbøyet, jeg er helt uten behersket dømmekraft, jeg er forbaska gelé. Mathias Stubø tar meg som vanlig i et svakt øyeblikk, og jeg gir lett etter.

Av fare for å forsvinne helt ut i en Heron-hyllest drar jeg meg tilbake til 1979. Under navnet Proviant Audio ga nettopp Stubø ut Real Love Tastes Like This, et vidunderlig album. Under sitt fødenavn gir han nå ut 1979, enda et meget bra album. Der Real Love er gjennomført og pusset, er 1979 villere, mer lekent. Det er her Stubø slår seg løs, her han lar entusiasmen ta over, på godt og vondt. Det skal ikke stikkes under stol at Real Love gjorde et så sterkt inntrykk på meg, at å toppe det er en vanskelig oppgave. 1979 er ikke perfekt, som man nesten kan si om Proviant-debuten, men samtidig er det imperfekte noen ganger også det vakreste.

Så – til musikken! Jeg digger Stubø, digger de musikalske krumspringene og vendingen han tar, men en eller annen plass begynner jeg å frykte at han skal være en One Trick Pony. For i aller største grad minner selvsagt Stubø-utgivelsen om Proviant Audio, i den grad at den nesten er identisk. Litt mer transparent og litt med spor av hastarbeid, holder dog albumet fortsatt det samme uttrykket. Heldigvis er det uttrykket av den høyeste kvalitet, jeg er ivrig etter å se mer fra Stubø, se hva han kan utvikle videre - selv om jeg er godt fornøyd med det han så langt har tilbudt. Rytmene er tighte og fengende, blåserne kommer inn på perfekte tidspunkt, beats bygges opp med en stø hånd, hooksene drar deg inn. Synthen er smooth, magisk, følsom og sterk samtidig. Universet til Stubø er omfattende og omsvøpende. Noen ganger møter jeg på soulfull Theo Parrish der inne, diverse jazzhelter, en høyt hengende R'n'B-stjerne eller to, men helst er det Stubø som ønsker meg velkommen med sin distinkte lyd.

Forrige lørdag dempet de lysene på Rockefeller, så gikk Stubø på, da under Proviant-navnet. Tidligere samme dag hadde han laget deilig stemning i bakgården til Dattera. Mens lyskasterne senere feide over scenen litt lenger vest i hovedstaden, blåserrekken danset med til beatsene, og Stubø lot hodet følge rytmene, kunne jeg ikke hjelpe for å mimre tilbake til mai i fjor. På samme scenen satt en gammel mann og fortalte om et hardt liv og hvordan han var ny her. Likhetstegnene hjemsøker meg. Stubø er kanskje ung, men musikkens hans er av den typen som aldri eldes, med noe som høres ut som hundreårs erfaring på ryggen. 1979 er en homage til musikalske perler, fra gitt år og til en tid som kommer.

comments powered by Disqus