cover

Wolfgang's Big Night Out

Brian Setzer Orchestra

CD (2007) - Surfdog / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock / Klassisk

Stiler:
Rockabilly / Rock'n'Roll / Storband

Spor:
Take the 5th
One More Night With You
Wolfgang's Big Night Out
Honey Man
Yes We Can Can
Swingin' Willie
Sabre Dance
For Lisa
Here Comes the Broad
1812 Overdrive
Some River in Europe
Take a Break Guys

Referanser:
Stray Cats
Count Basie
Lionel Hampton
Louis Prima

Vis flere data

Se også:
The Ultimate Collection (live) - Brian Setzer Orchestra (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Roll over Beethoven

Det siste i rekken av sinnssyke påfunn fra Brian Setzer er å gjøre storband-swing av kjente klassiske verk - og det fungerer.

Juryen er fortsatt ute på om Brian Setzer er en galning eller et geni. Mannen eier ikke frykt og bruker musikalske trender til å tørke seg med i pompen. Da verden hørte på flat 80-talls pop og gikk med rosa skjorter tatoverte Setzer hele overkroppen og startet rockabilly-bandet Stray Cats. Etter at en kort solokarriere gikk rett på trynet, fikk Setzer det for seg at han skulle satse ikke i mindre skala, men større. Dermed realiserte han en livslang drøm om å starte et storband à la Benny Goodman, men med kaskader av rockabilly-gitar lagt på. Mot alle tenkelige og utenkelige odds viste dette prosjektet seg å bli populært, og Setzer befant seg plutselig på veien med et 18-manns orkester i bussen.

I 1998 ga han ut tredje plate med storband-swing, den kritikerroste The Dirty Boogie, og populariteten førte til at mannen reiste over hele verden med sitt orkester. Så ga han seg til å spille inn julesanger (!) med sitt storband, før han i 2004 sa midlertidig farvel til storbandet og ga ut en hyllest til sine gamle helter som spilte inn rock n roll på Sun Records i Memphis. Ikke akkurat noe karrierejeger, denne Setzer. Likevel har han en helt egen evne til å lande på beina, så også nå da han i et lyst øyeblikk har tenkt: Hva om jeg skulle lage rockabilly/storband versjoner av noen av verdens mest kjente klassiske verk?

Som sagt, så gjort. Og når Setzer gjør noe, så er det aldri halvveis. Her ser vi karene i bandet dresset opp med parykker verdig de store komponistene. Og hva med tittelen Wolfgang's Big Night Out? Se for deg Mozart, Beethoven eller Grieg på fylla i Las Vegas med en jente på hver arm, dansende til et fyrrig storband som spiller dansbare versjoner av deres verker, med hylende gitar og fete blåserrekker. Ikke noen enkel assosiasjon, men slik er denne plata. Beethovens skjebnesymfoni blir til Take The Fifth - en dampende instrumental med Setzers gitar som spiller strykerdelen. Vår egen Grieg slipper ikke unna, og Dovregubbens Hall blir til One More Night With You, der Setzer lager egen tekst om biler, kvinner og gitarer. Stortromma dundrer, to kvinnelige korister legger på sensuell vokal og saksofonen rauter.

Andre høydepunkter er Yes We Can Can, som selvsagt er "jeg kan noe som ikke du kan, jeg kan danse can can" og så videre. Sabre Dance er selvsagt en tour de force for Setzers gitar og noe å studere for gitarister der ute. Den er gjort før av Dave Edmunds, men denne versjonen er direkte spinnvill. Beethovens For Elise mangler harpe, men får i stedet en injeksjon av fele og sigøynergitar som den ikke har vondt av. Here Comes the Broad blander for sikkerhets skyld Wagner og Mendelssohn sammen til noe som best kan kalles en bryllupstur i åpen Cadillac ned The Strip i Las Vegas med fulle cocktailglass og sigaretter i munnstykket.

Dette vil nok kalles helligbrøde av enkelte og avfeies som tøys. Men nivået på musikerne involvert her er skyhøyt. Det sitter som støpt hele veien, og må ha vært et mareritt å arrangere. Ingen dansegulv vil stå tomme når Setzer serverer dette, noe som er et sikkert tegn på kvalitet. For de som fortsatt tviler på Setzers kvaliteter, så prøv å spille Humlas Flukt på gitar. Det er neppe lett. De gamle klassikerne var jo gjerne litt av noen rebeller selv, og jeg trur faktisk valsekongen Strauss ville trippet florlett over gulvet til tonene av Some River in Europe (Blue Danube Waltz).

Med andre ord, dette er sært og snålt, men likevel morsomt og tilgjengelig. Kritikere liker jo ofte at artister utfordrer sjangere, og det er ikke mange som utfordrer mer enn Setzer.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Koop - Waltz for Koop

(Superstudio Blå)

Svenske Koop imponerer med sommerlett og sval jazz, i det som trolig er den mest behagelige utgivelse så langt i år.

Flere:

Radical Face - Ghost
Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass