cover

Mercy Now

Mary Gauthier

CD (2005) - Lost Highway

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Americana / Folkrock

Spor:
Falling out of love
Mercy now
Wheel inside the wheel
I drink
Just say she's a rhymer
Prayer without words
Your sister cried
Empty spaces
Drop in a bucket
It ain't the wind, it's the rain

Referanser:
Lucinda Williams
John Prine
Bob Dylan
John Hiatt

Vis flere data

Se også:
Drag Queens in Limousines - Mary Gauthier (1999)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Elementær musikk

Musikken til Mary Gauthier forsvinner inn i støvet, omtrent som bussen til Baton Rouge.

Sangene til Mary Gauthier høres ut som de er skrevet i det billige hotellet hun forteller om i "Falling out of love", helt i begynnelsen av denne plata. Toalettet ligger nedi gangen og lukter piss. Varmerørene freser, slik som i Bob Dylans "Visions of Johanna". Mary Gauthier tilbringer nok ei natt i nok en by.

"I'm another blues traveler headed down"

På "Falling out of love" snakkesynger hun som en noe mer tilregnelig og litt mindre maskulin Johnny Dowd. Et gospelkor rumler forsiktig i bakgrunnen og høres ut som skyggen av The Blind Boys of Alabama. Munnspillet er mettet på blues. I likhet med Bob Dylan har Mary Gauthier ei kvinne i tankene, men Mary Gauthier skulle ønske at hun var kvitt henne for godt.

"Let me out, set me free," trygler hun.

Mary Gauthier blir ofte sammenlignet med Lucinda Williams, uten at jeg skal beskylde noen for fantasiløshet av den grunn. Begge høres ut som de har begynt å synge etter å ha ligget halvnakne i ørkenen et par dager, med sand langt nedi halsen. Både Mary og Lucinda skriver låter som smaker av sump og sommerfugl på samme tid.

På "Mercy now" samarbeider Mary Gauthier nok en gang med Gurf Morlix, mannen som var med og produserte "Lucinda Williams" og oppfølgeren "Sweet old world". Hun skriver fortsatt tekster som fungerer like godt på papir som på plate, og hun synger dem med en stemme som bærer på alle de fire elementene - jord, ild, luft og vann. Musikken til Mary Gauthier forsvinner inn i støvet, omtrent som bussen til Baton Rouge.

Det er mye Dylan her, også.

Bokstavrimene på "Prayer without words" bærer bitemerkene fra "Blonde on blonde", banjoen på "Wheel inside the wheel" kunne vært hentet fra "High water (for Charley Patton)" og Mary Gauthier fraserer tidvis som den gamle mesteren gjorde midtveis på sekstitallet. Men John Prine er også tydelig til stede, han som forandret livet hennes med "Sam Stone" for mange år siden og fikk henne til å begynne å skrive låter. I likhet med John Prine har Mary Gauthier evnen til å si uendelig mye med få ord. Måten hun reduserer sin og farens alkoholisme til en selvfølgelighet på "I drink" (som også er å finne på plata "Drag queens in limousines", er en studie verdt for enhver låtskriver med litterære ambisjoner:

"Fish swim
birds fly
daddies yell
mamas cry
old men
sit and think
I drink"


Fred Eaglesmith og Harlan Howard er blant låtskriverne denne gang, men Mary Gauthier har også selv skrevet noen av sine aller beste sanger for "Mercy now". Både "Empty spaces", "Drop in a bucket" og "Falling out of love", for eksempel, er så følelsesladde og innholdsrike at de uten videre kunne ha forsvart en plass på Lucinda Williams sin allerede klassiske "Essence". Dessuten utgjør de en hel liten roman til sammen.

På "Falling out of love" forteller Mary Gauthier om kjærligheten hun ikke klarer å glemme, med en tone av tomhet og et bittert billedspråk som kunne vært hentet fra Bob Dylan "Love sick":

"The clock inside the church bell tower
rings your name every hour
I see your face, I touch your hair
Then the ringing fades and nobody's there"


"Empty spaces" gir oss flere biter av den samme historien. Patty Griffin er med og korer. Resultatet er omtrent like vakkert som du kanskje tror. To høyst ulike stemmer smelter sammen, den ene ren og fuktig, den andre kornete og tørr:

"You and me, hey, weren't we something?
You're holding my hand in that picture hanging in the hall
Well, I took it down, after you left
Now there's an empty space on the wall"


På "Drop in a bucket" etterlates det ingen tvil om at opplevelsen er hennes egen, og at den har gjort vondt:

"I been traveling hard since September
I won't get back to Nashville till June
I've played my songs all over the world
But I can't find a home without you
I press on like a mad rushing river
I press on with the will to survive
Part of me lives for the wind in my face
While the other part's barely alive"


Mary Gauthier skriver ikke om andre. Hun skriver om seg selv.

Hun har fortsatt til gode å levere et album som er like interessant tvers gjennom, men nå begynner hun å nærme seg veldig.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

sign post
10.10.14 - 12:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: