cover

Game's Over

Egidio Juke Ingala Band

CD (2007) - Kayman

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Vestkystblues / Jump blues / Chicago-blues

Spor:
You Took Me Out
Next Time
Worried All the Time
Frankie & Johnny
Game's Over
Namaste
Hurry Hurry
Shine
I Had a Girl
Squeeze Me
I'm Wrong
Sunshine

Referanser:
Rod Piazza & the Mighty Flyers
The Hollywood Fats Band
Little Walter
Junior Watson
Knockout Greg
B.B. & The Blues Shacks
Rick Holmstrom

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Italiensk gromlyd

Nok et europeisk bluesband som imponerer med autentisk uttrykk og stor spilleglede.

Jeg har stor sans for europeisk blues, og nøler ikke et sekund med å si at de beste utøverne er helt på høyde med amerikanske brødre. Bare gamle surpeiser med skjegg og 2000 LP'er vil betvile kvaliteten på utgivelser som Game's Over. Merk at jeg ikke snakker om den europeiske bastard-versjonen av blues, det vil si jyplinger som planker alle Stevie Ray Vaughan-triksene og mener en 5 minutters gitarsolo er himmelen. Jeg snakker om band som holder tradisjonene i hevd, band som Knockout Greg og Trickbag i Sverige, BB & Blues Shacks i Tyskland og Lightnin' Moe i Danmark. Jeg snakker om band som setter det helhetlige uttrykket i fokus, selv om de individuelt er helt konge. Band som er opptatt av å låte bra som nettopp et band, ikke som et redskap for en frontmann med ambisjoner.

Egidio Ingala leder et slikt band. Det er en sann fryd å høre på artister som har full kontroll over blueshistorien, men samtidig fremstår som vitale og spennende i form av et meget helhetlig uttrykk og egne låter. Låtmessig ligger dette trygt i spor som Rod Piazza og andre på vestkysten i California har gått opp mange ganger før, men de tilfører likevel noe av sitt eget. Sånn sett blir dette som en god vin du gjerne åpner en flaske av selv om du vet hva du får. Det åpner forrykende med You Took Me Out som er rock 'n roll mer enn blues. Etter å ha gredd ned bakoversveisen vil lytteren kunne glede seg over en varm, analog lyd, med plenty av luft og et tett komp som du veit aldri kommer til å overspille.

Det andre man umiddelbart biter seg merke i er den noe eiendommelige, tjukke italienske aksenten Ingala vitterlig har. Noen vil kanskje irritere seg over dette, men jeg synes det går greit. Italiensk aksent har definitivt ikke Colombos gitar. Den er så vestkyst som den kan bli og minner ikke så lite om mesteren Alex Schultz, som for øvrig spilte på Ingalas to forrige plater. Vi snakker møkkete lyd spilt med strenger så tjukke som tau. Salige Pat Hare og Willie Johnson ville nikket anerkjennende til gitarspillet gjennom hele denne plata. Sjekk for eksempel trad-låta Frankie & Johnny, her spilt som instrumental jump. Andre godbiter er lett å finne. Sjekk for eksempel Shine, som i all enkelhet er svingende jump med rullende piano og T-Bone Walker-gitar i perfekt samspill, med et komp som understøtter strukturen i låta på en måte bare veteraner får til. På I'm Wrong er vi på vestsiden av Chicago, med seigt munnspill og lumske, viltre gitarløp fra Colombo.

Men som jeg var inne på innledningsvis er det ikke enkeltlåtene som utpeker seg på denne utgivelsen. Det er helheten og den fantastiske, autentiske lyden av et band med full kontroll. Og i større grad enn bandlederen er det grunn til å legge merke til gitarist som triller ut fantastiske toner i hver låt. Det er som å putte på penger på en kioskautomat - det kommer alltid noe godt ut. Mangelen på kanskje noen få virkelig ekstatiske øyeblikk, der gåsehudfaktoren er til stede, hindrer albumet fra de høyeste karakterene, men det burde ikke stoppe noen fra å gå til innkjøp. Så for å konkludere - dette er no-nonsens vestkystblues med gromlyd og den rette blandingen av kløkt og energi. Plata kan enklest kjøpes hos pacificblues.com.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Opsvik & Jennings - A Dream I Used to Dream

(Loyal Label)

Opsvik & Jennings siste album er en sjarmerende affære, i grenselandet mellom det elektroniske og akustiske.

Flere:

Haust - Powers Of Horror
Firewater - The Man on the Burning Tightrope