cover

Modern Art

Tom Russell

CD (2003) - Hightone / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Countryrock / Folk / Singer/songwriter

Spor:
The Kid From Spavinaw
The Ballad of Sally Rose
The Boy Who Cried Wolf
Muhammad Ali
American Hotel
Racehorse Haynes
The Duchman
Modern Art
Isaac Lewis
Bus Station
Crucifix In a Death Hand / Carmelita
Tijuana Bible
Gulf Coast Highway

Referanser:
Ian Tyson
Guy Clark
Peter Case
Nanci Griffith
Johnny Cash

Vis flere data

Se også:
Borderland - Tom Russell (2001)
Indians, Cowboys, Horses, Dogs - Tom Russell (2004)
Indians, Cowboys, Horses, Dogs - Tom Russell (2004)
Hotwalker: Charles Bukowski and a Ballad For a Gone America - Tom Russell (2005)
Veteran's Day: The Tom Russell Anthology - Tom Russell (2008)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Historier jeg liker

Tom Russell er en av artistene som betyr litt mer.

Tom Russell er en av artistene som betyr litt mer.

Det har jeg visst helt siden han sto rett foran meg i en døsig, liten landsby et sted på sørvestlandet for tre år siden. Jeg kan sverge på at han hadde hele Amerika i stemmen sin den kvelden, til tross for at han hadde et helt hav mellom seg og Texas. Like til høyre for ham ruvet gitaristen Andrew Hardin, som er for Tom Russell hva David Rawlings er for Gillian Welch. Sangene var like episke og bredt anlagte som Larry McMurtrys "Lonesome dove", boka der de to tidligere rangerne Augustus McRae og Woodrow F. Call fører en flokk med kveg fra Texas til Montana i en av de mest rørende beretningene om vennskap og samhold som noen gang er blitt fortalt.

Jeg liker slike historier.

Tom Russell har denne gang laget et slags konseptalbum om "Modern art", om de virkelig store kunstnerne, artistene og mytene, fra Isaac Lewis til Bob Dylan. "The kid from Spavinaw" forteller historien om Mickey Mantle, baseball-legenden som hadde tatt bedre vare på seg selv dersom han hadde visst at han skulle leve så lenge. "Muhammad Ali" handler om Cassius Clay, den tynne, fargede gutten fra Louisville som vinner OL-gull for "the land of the free", men mister bokselisensen fordi han protesterer mot krigen i Vietnam.

"No vietcong ever called me a nigger,
no Sonny Liston ever called me a quitter,
I threw that gold medal in the Mississippi river,
my name is Muhammad Ali."


Jeg liker slike historier.

Særlig når de blir fortalt av Tom Russell.

Han skyggelegger på en annen måte enn de fleste kunstnere fra USA. Han er en romantisk realist, eller en realistisk romantiker, alt ettersom. Det høres ut som han synger sangene sine på et gatehjørne i El Paso. Det høres ut som han har skrevet dem etter å ha vært på hanekamp i Mexico, eller delt celle med Little Willie John og en gammel indianer.

Som vokalist blir han egentlig mer og mer lik Johnny Cash. Bare hør hvordan han snakker og synger seg gjennom Charles Bukowskis "Crucifix in a death hand", for øvrig en tittel som jeg frykter at kan bli brukt om Johnny Cash om ikke så altfor lenge. Jeg tror heller ikke det er tilfeldig at musikken etter hvert glir over i "Carmelita", skrevet av dødssjuke Warren Zevon.

"Modern art" er et amerikansk hotell med 13 store rom.

Det er en hyllest til heltene og kildene.

Tom Russell synger fire duetter med Nanci Griffith. Han gjør "The ballad of Sally Rose" av Emmylou Harris, "Bus station" av Dave Alvin, Michael Smiths "The dutchman" og "American hotel" av nylig avdøde Carl Brouse. Lettvekteren "Muhammad Ali" høres ut som Randy Newman i uvanlig godt humør. "Racehorse Haynes" slår som Warren Zevon på "Boom boom Mancini". "Tijuana bible" kunne vært skrevet av Raymond Chandler og Charles Willeford. I tillegg er jeg svak for selvbiografiske linjer som denne, om en opplevelse i The Hollywood Bowl i 1965:

"..And that's were I saw Bob Dylan's show,
when he played "Desolation row",
and somehow I was never quite the same."


"Modern art" er ikke et like gjennomført album som forgjengeren fra 2001, klassiske "Borderland". Det er heller ikke spesielt original eller nyskapende musikk. Men dette er også en av utgivelsene der sånt ikke betyr noen verdens ting.

Plata er dedisert til "the modern artists": "Muhammed Ali, Mickey Mantle, "El Juli", Ramblin' Jack Elliott, Edith Piaf, Bob Dylan, Billie Holliday, Seabiscuit, Warren Zevon, Randy Newman, Leonard Cohen, Van Morrison, Charles Bukowski, Carl Brouse, Stephen Foster, Manolete, Jack Kerouac, Lew Welch, John Fante, Nanci Griffith, Lenny Bruce, Simon Rodia, Graham Greene, Ian and Sylvia Tyson, Edward Abbey…and on."

Tom Russell hører med i den rekka selv et sted.

"There's two damn things that will break your heart,
modern love and modern art."

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo