cover

Two Headed Hammer

Thee Mono Sapiens

CD-EP (2004) - Feedback Underground / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock

Spor:
Intro
Hey Girl
So Long
Hey You
Hellbound
Hardly Evolved
Two Headed Hammer

Referanser:
Thee Headcoats
Thee Ultra Bimboos
Thee Mighty Caesars
Thee Headcoatees

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Thee Tromsø Garagesound

Heltedyrkere fra nord, her er ekko fra Sonic, Cynics og omtrent alle band som begynner med Thee.

Thee Mono Sapiens gis ut og promoteres av Feedback-Egon, eks-rock'n'roll dealer fra Tromsø. Alle som kjenner til hans breiale vesen vet at det innebærer ikke helt humørløs platepushing. I tilfellet Thee Mono Sapiens utbasuneres det i kjent stil: "De er IKKE innadvendte electronica-nerder med usunne morsbindinger, ubarberte tafsegubber med låter om å knu*** i snø og fjære, blaserte countrytullinger med lavt hårfeste og er heldigvis ikke i nærheten av å være verken innovative eller nyskapende (hvorfor i svarte Helvete skal man liksom være dét?)."

Han kan få sagt det, den mannen. Og det er omtrent så presist som man kan beskrive denne kvartetten. Ord som breialt, skittent, svett, tøft kan settes foran det meste de driver med på sin debut-EP Two Headed Hammer, og i mine ører høres de verken særskilt dårligere eller bedre ut enn sine medsøsken rundt på kloden. Herunder regnes garageband som Sonics, Thee Headcoates, Oblivians og The Hives. Syv låter fra samme garasje, bandet standsmessig dresskledd og med genretypiske kallenavn. Liker man sin rock tro mot gamle helter og forakter nyskapende impulser er dette så bra som noe, er man som undertegnede bare høvelig interessert i 60-talls garagerock så er det nok en dag på kontoret. Ingen av låtene her er av umiddelbar klassikerstatus, og som i de fleste genre - ikke minst denne - er det ytterst nødvendig med noe som skiller seg i hvert littegrann ut. Men for all del, både energi og vilje er upåklagelig tilstede hos Thee Mono Sapiens, og Two Headed Hammer er passe kort til at intensiteten holdes hele veien. Vokalist Homo Sapien har dessuten noen svært troverdige skrik på lur!

Jeg kan ikke dy meg, og lar eksperten selv få avslutte: "De er f*** meg tightere enn beina til Jan Otto Johansen stappet ned i stretchbuksene til en anorektisk utgave av Tingeling." Hvor tar han det fra? Og hvorfor ler jeg mer av Egon Holstads utbasuneringer enn av musikken? Kan det være fordi hans engasjement er mer nyskapende enn bandet han selger? Vedder en hårdott på at de låter enda fetere live.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Love - Forever Changes

(Elektra)

Vakkert og varmt, uroskapande og suggererande. Psykedelia for alle tider.

Flere:

Rumble In Rhodos - Signs Of Fervent Devotion
J. Mascis - Several Shades Of Why