cover

Dirty Dancing

Swayzak

CD (2002) - !K7 / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Techno / House / Elektro / Synth / Tech-house

Spor:
Make Up Your Mind
Buffalo Seven
In the Car Crash
Celcius
I Dance Alone
The Punk Era
Halfway to Yesterday
Take My Hand
Sob 1
Ping Pong

Referanser:
Adult
Klaus Kotai
Headgear
Herbert
Anthony Rother

Vis flere data

Se også:
[Groovetechnology v1.3] - Swayzak & Diverse artister (2002)
Loops from The Bergerie - Swayzak (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Velprodusert moderne retro-elektro

Swayzak serverer en indrefilet av fersk godlyd, på en seng av årgangs-elektro, nachspieltechno og nyromantiske vokaler.

Elektro-revival og flørting med 80-tallets synthmusikk er tydeligvis i skuddet, og denne gangen er det Swayzak som gir sitt bidrag til den stadig voksende platehylla med årets oppgraderte elektro-sound. Med fotfeste i techno, og med vokal på nesten alle spor, er dette en riktig så fin plate med velprodusert nymotens retro-elektro. Smektende og velklingende toner legger seg pent på øret, og særlig Clair Dietrichs vokal gjør opplevelsen avbalansert og delikat.

Åpningen Make Up Your Mind har en barnlig melodilinje og myk vokal fra nevnte Dietrich. Musikken er kjølig og krystallklar, noe som gir en god kontrast til det menneskelige innslaget som Dietrichts stemme bidrar med. Som instrumental hadde låta vært en perle av en "after hours"-technolåt, men med den lekende sangen blir det snarere snill elektro-pop av solid, men finslipt kaliber. Gjennomgående på hele plata er de mange lag, hint og detaljer av veltilpassede elektroniske lyder. I stemning varierer det fra det snille og ufarlige til et mer dystert og tungt lydbilde. Buffalo Seven har overflod av dyp godlyd, skumle synther, samt gjestevokal fra en westernfiksert Klaus Kotai. Referansene til mer aggressiv synth og elektro gjør seg gjeldende på In The Car Crash, som har en stram struktur med ulmende technoide lyder og Kraftwerk-inspirert produksjon. Instrumentalen Celsius er også spekket med vellyd, men med større innslag av acid og tidlige house-riff. Ellers er det mye av platen som lukter av electroclash, noe som med all tydelighet kommer frem blant annet på I Dance Alone og elektropunkpoperen Take My Hand. Blandingen av nyromantikk, 80-talls synth og moderne technoproduksjon er for øvrig slettes ikke å forakte. Snarere tvert imot, all den tid det lyder så bra som det gjør på denne platen.

Som en artig bonus bør også Sob1 nevnes, selv om jeg ikke helt har bestemt meg for om den er en morsom parodisk kitsch-låt, eller om det bare er deilig elektronika tatt rett ut av en slesk østeuropeisk cocktailbar. Herlig er det uansett.

Avslutningssporet Ping Pong oppsummerer plata både i tittel og innhold. Velprodusert minimalistisk funky melodisk elektro-techno, med det lille ekstra som gjør lytteropplevelsen langt mer spennende enn mye annet i samme sjanger.