A Time of Day

CD (2007) Tuba

Genre:
Rock

Stiler:
Prog

Spor:
The Great Unknown
30 Pieces
King Oblivion
A Sky Sbout to Rain
Every Step I Take
Startdust and Sand
In for a Ride
Prince of the Ocean

Referanser:
King Crimson
Pink Floyd
Motorpsycho
Sonic Youth
Landberk

Vis flere data

Mektig bra nyprog

Sveriges beste progrock-band innfrir denne gangen også.

Av Hallvard Sægrov

05.09.2007

Fire år etter Gravity er Anekdoten tilbake med sitt femte studioalbum. For meg som har fulgt bandet siden 1995, er et nytt Anekdoten-slipp alltid en begivenhet. Og visst innfrir de denne gangen også. Nå fortjener Anekdoten at flere, også utenom progrock-kretser, oppdager bandet.

Anekdoten startet opp som et King Crimson-coverband under navnet Kung Edward. Bandet gikk snart over til å skrive egne låter og var sammen med band som Änglagård, Landberk og Pär Lind Project en del av progbølgen som oppstod i Sverige på 90-tallet. Med årene har de modnet en hel del og med Sonic Youth, Motorpsycho og Bjørk har bandet utviklet seg videre fra sitt sterkt King Crimson-influerte utgangspunkt.

Deres femte utgivelse A Time of Day fortsetter trenden fra forgjengeren Gravity; mer fokus på låter, mens alle taktskiftene og voldsomme svingningene som preget de tidlige utgivelsene, er mer eller mindre borte. De mørke stemningene fra særlig From Within er dessuten betydelig tonet ned. Like fullt gir et lydbilde dominert av mellotron, moog og orgel unektelige assosiasjoner til 70-tallet. Og som alltid med Anekdoten er det svevende, vakkert, og melankolsk og etterlater seg et mektig inntrykk.

Åpningssporet The Great Unknown er så umiskjennelig Anekdoten som det kan bli. Et tungt gitrariff, mektig mellotron og Niklas Barkers nesten overfølsomme vokal. Utover i albumet møter vi nye sider med bandet. Den nydelige instrumentalen Every Step I Take minner en hel del om Godspeed! You! Black Emperor og innslag av moog og tverrfløyte, samt en "renere" gitarlyd enn før, gir albumet et rikere lydbilde enn deres tidligere verker. Høydepunktet kommer til slutt med Prince of the Ocean. En mørk, veldig melankolsk og langsom melodi som brått snus til en muntrere og helt nydelig avslutning.

A Time of Day har blitt en meget fin plate. Likevel føler jeg at forgjengeren Gravity hadde flere av de virkelig gode låtene. Snarere enn å være gruppas mesterverk, mener jeg dette "bare" er et meget bra tilskudd i deres katalog, i skjæringspunktet mellom progressiv rock og nyere alternativ rock.