cover

Fly Jefferson Airplane

Jefferson Airplane

DVD-Video (2004) - Eagle Vision / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Psykedelia / Tungrock / Folkrock

Spor:
It's No Secret
Somebody to Love
High Flying Bird
White Rabbit
Martha
Crown of Creation
Lather
House at Pooneil Corners
Ballad of You & Me & Pooneil
We Can Be Together
Plastic Fantastic Lover
Volunteers
Embryonic Journey

Referanser:
Cream
Led Zeppelin
Pink Floyd

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


The history of rock, part 67

En tur med Electric Banana Airlines transporterer deg baklengs rett inn i den værste hippie-tida.

Fly Jefferson Airplane er en typisk retrospektiv samling av lyd og bilder fra en svunnen tid, oppstykket av ferskere dokumentarstoff der besteforeldre-generasjonen mimrer om det som var, fortsatt med en viss glød i gluggene.

Alle har vel nå forstått at disse 111 minuttene ikke er hentet fra en bestemt tid eller sted, men er en antologi bestående av 13 av Jefferson Airplanes mest kjente og minneverdige øyeblikk i live- og studioversjoner, med bilder hentet fra promofilmer, TV-opptredener og ekte live-framføringer.

For å ta lyden først så starter det hele med Airplanes første singel It's No Secret i studioversjon, med bilder fra Fillmore Auditorium 1966 med noen halvhjertede forsøk på leppesynkronisering. Bildene av Airplanes berømte lysshow og omtåkede hippier som suller rundt er vel så morsomme/interessante som bildene av selve bandet. Somebody to Love og High Flying Bird er hentet fra Monterey Pop Festival, 16-18 juni 1967, og historisk sett de viktigste klippene vi finner her. Naturligvis finnes også White Rabbit her, framført i TV-versjon hentet The Smother Brothers Comedy Hour. Crown of Creation og Lather er også hentet derfra og ved en anledning introduseres Grace (ganske treffende) som Grace Sick! The Airplanes' tak-konsert i New York-kulda i 1968 (noen måneder før The Beatles!) minnes med House at Pooneil Corners - bandet spiller kraftfullt, men filminga er så håpløst amatørmessig at det blir irriterende.

Airplane-kjennere vil antageligvis sette Ballad of You & Me & Pooneil høyest, fordi denne 1970-framføringen fra Night at the Family Dog virkelig viser Jack Casady og Jorma Kaukonens evner til improvisasjon og en signatur-presis personlig spillestil! Et par spor med Joey Convington-besetningen i 1970 viser at bandet har kvittet seg med folkrock stilen som særlig bandets grunnlegger Marty Balin tidligere stod for. Flere i bandet var inspirert av Cream og Led Zeppelin, men flyet la aldri ut på en helt gjennomført tungrocksferd.

Ikke noe materiale er hentet fra deres "siste" studioalbum Bark (1971) og Long John Silver (1972). Disse platene er ikke så dårlige som det ryktes om i enkelte kretser, men de bryter en del med gruppas tidligere stil, og slik sett var det vel greit å utelate perioden i denne sammenhengen. En gjenforening fra 1996 i anledning inklusjon i Rock'n'roll Hall of Fame blir en passende avslutning, der Jorma Kaukonen gjør en fin solo-framføring av Embryonic Journey, et nummer for akustisk gitar som har inspirert blant andre Pink Floyd.

Dokumentar-stoffet er beslekta med serier som The Greatest Ever Rock Albums, der rockestjerner uhemmet får skryte av seg selv og over hvor mye bedre alt var før. Således også her, selv om flere av bandmedlemmene er såpass ydmyke at de er takknemlige over at de var på rett plass til rett tid, fikk tidlig platekontrakt og en hit-singel som besørget gjennombruddet innen få måneder. Noen av kommentarene belyser hva de enkelte sporene handler om, ellers snakkes det mye om periodens hedonistiske livsstil med sex, drugs, rock'n'roll, kunst, poesi og drømmen om å forandre verden. 60-tallet var en turbulent tid med Vietnam-krig, student-opprør og raseopptøyer og Airplane var hele tiden opptatt av å være på opprørssiden. Blomster og kjærlighet? Joda, det var en romantisk ideal dengang som nå, men ut av denne perioden kom også ikoner som MC5 og Iggy & the Stooges.

Tilbake til Airplane: Dokumentar-stoffet bidrar ikke med noen særlig ny lærdom, det stilles ingen spørsmål (hverken kritiske eller ukristiske), men i hvert fall fordeles kommentarene demokratisk mellom medlemmene. Kontroversielle emner som for eksempel hvordan Marty Balin ble skjøvet ut av bandet han grunnla i 1970 er også helt fraværende. Alexander Spence, gruppas trommeslager på debutalbumet og senere med-grunnlegger av Moby Grape, nevnes ikke med en setning, heller ikke Papa John Creach, John Barbata og David Freiberg (alle medlemmer for en stakket stund).

Dette er altså ikke noen bandhistorie, men en slags greatest hits-samling med bilder som bonus. Lyd og bilde holder stort sett bra kvalitet alderen tatt i betraktning, og klarer forsåvidt å engasjere deg i nesten to timer. Er gruppa ny for deg så bør Surrealistic Pillow (1967) være første start, liker du den kan det være verdt å investere i Fly Jeffersen Airplane som steg nummer to. Iherdige fans har sikkert Monterey-klippene fra før, men vil likevel finne en del å glede seg over her. Selv kunne jeg ønske meg en betraktelig grundigere band-historikk, men hadde fortsatt utbytte av å glo på dette her.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Belle & Sebastian - Push Barman to Open Old Wounds

(Jeepster)

Eventyrlig samler fra et band som i sin tid ble skrotet til fordel for Kathrina and the Waves, om enn bare på film.

Flere:

Radical Face - Ghost
Archie Bronson Outfit - Coconut