cover

Vidar Vang

Vidar Vang

CD (2006) Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Singer/songwriter / Voksenrock

Spor:
Stand Up
This Time
Hard to Follow, Hard to Find
# 1
Sometimes I Stay Up at Night
Nothing to Me, Now
Alive
Let's Pretend This Coffee Is Champagne
My Baby's Like Water
I'll Be Johnny and You'll Be June

Referanser:
Ryan Adams
Bruce Springsteen
Neil Young

Vis flere data

Se også:
Rodeo - Vidar Vang (2002)
Sleepless Songs - Vidar Vang (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Stå opp-tid

Med noen av sine fineste sanger befester Vidar Vang sin posisjon som en av landets dyktigste countryrockartister.

Vidar Vangs tredje plate er også hans beste. På sitt nyeste selvtitulerte album har Vang tatt steget tilbake til det mer nedstrippa og likevel sterke uttrykket som preget de mest minneverdige øyeblikkene på debuten Rodeo fra 2002. Og det med hell. Åpningssporet Stand Up, den påfølgende This Time og #1 er de beste sangene Bjerkvik-gutten har skrevet siden The Chapman Autograph.

Selv om artisten runder de 30 i år, er det likevel ganske så naturlig å kalle ham gutt. Han mangler mye av raspingen og hesheten til sine musikalske forbilder som Bruce Springsteen og Neil Young, og har et uforskamma glatt og renvaska ytre. Men det gjør egentlig ikke så mye. Dette er en annen utgave av den triste og vanskelige sangerlåtskriveren, og Vidar Vang kan derfor høres ut som den snille broren til Ryan Adams. Eller en St. Thomas uten problemer om du vil. Sånn sett har han ganske mye til felles med Josh Rouse også, uten at likhetene med den amerikanske spanjolen er så mange utover det rent menneskelige. Men det er en svært sympatisk og likandes plate Vidar Vang her presenterer.

Sangene er melankolske og til dels triste, men alt er gjort med troverdighet og respekt for klassisk låtskriverkunst, heller enn selvdestruktiv livsførsel for å skape gode melodier. Med et relativt spinkelt lydbilde, og gitar, bass og piano som sentrale instrumenter, er Stand Up allerede en klassisk countryrocklåt. Vangs pene stemme med god americana-uttale synger den enkle teksten så man får frysninger på en kald aprilmorgen. Slike låter gir håp. Det er på tide å stå opp. Det er nettopp denne miksen mellom tristesse og optimisme som kjennetegner mange av de mest klassiske låtene i musikkhistorien. Neil Youngs Harvest er nettopp en slik gladtrist låt hvor det triste må gi tapt for det sterke håpet. Vidar Vang har også en del slike på samvittigheten nå, og det gir forventninger om at vi har å gjøre med en talentfull låtskriver som ennå ikke har skrevet sine beste sanger og ikke har gitt ut sine beste plater.

Når This Time kommer i gang, er den gladere enn åpningslåta, men utsøkt bruk av strykere får oss ned på jorda igjen. Akkurat dette kjennetegner hele plata. Enkelt, utsøkt og få instrumenter, men krydder fra for eksempel fiolin og melodika gir den ekstra musikalsk dybde. # 1 er VOKALISTEN Vidar Vangs høydepunkt. En låt det må være fint å få skrevet til seg. Love, my love.

Med låttitler som Sometimes I Stay Up at Night og Let's Pretend This Coffee Is Champagne, avslører Vidar Vang at også han er en musiker og kunstner med sine bekymringer, men fortsetter han å lage så fine plater som dette, kan etter hvert flere høre om artisten som gjør americana og alternativ countryrock bedre enn svært mange her hjemme. Oppvarmingsjobbene for Madrugada i vinter kan forhåpentligvis hjelpe.

Som sagt er tre, fire låter her de fineste som har kommet fra kanten noen gang. Plata er derfor best den første halvdelen, men helhetsinntrykket blir likevel godt nok til å kalle dette et av årets norske platehøydepunkt så langt. Det er akkurat slik vi vil høre Vidar Vang. Så får han heller glemme radiopop-flørtingen på Stand Up Straight fra 2004. Det vakre avslutningssporet I'll Be Johnny And You'll Be June overlater lite til fantasien hva inspirasjon angår. Og så lenge resultatet blir så fint, gleder vi oss allerede stort til neste gang.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Nils Bech - Look Back

(Fysisk Format)

En debut som mestrer kunsten å spille på motsetninger på glimrende vis, og det med et knippe skamløst flotte poplåter.

Flere:

Jack White - Blunderbuss
Scorch Trio - Scorch Trio