cover

Summer Make Good

Múm

CD (2004) - Fat Cat / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Drømmepop / Lo-fi / Folktronica

Spor:
Hú Viss - A Ship
Weeping Rock, Rock
Nightly Cares
The Ghosts You Draw On My Back
Stir
Sing Me Out The Window
The Island of Children's Children
Away
Oh, how the boat drifts
Small Deaths are the Saddest
Will The Summer Make Good For All Our Sins?
Abandoned Ship Bells

Referanser:
Fridge
Dntel
Slowblow
Broadcast
Sigur Rós
Kim Hiorthøy

Vis flere data

Se også:
Go Go Smear the Poison Ivy - Múm (2007)
Go Go Smear the Poison Ivy - Múm (2007)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Summer Make Mediocre

Den islandske trioen Múm befinner seg nok en gang i ukjent terreng. Severin Suverens råd 'det er ingen skam å snu' virker aktuelt.

Godt på vei til å bli en musikalsk ekvivalent til en David Cronenberg-film har den islandske trioen Múm gradvis latt mer organiske elementer ta over for de klare og skarpe tonene fra deres spede begynnelse. På debutplata Yesterday Was Dramatic, Today is OK hvor elektronikken var en direkte kilde for deres lagvise lydcollage, er den nå mer benyttet i en post-produksjon-sammenheng. Dermed står håndfaste instrumenter som trommesett og gitarer (samt munnspill, trekkspill og fioliner) som ingredienser på Summer Make Good, samtidig som økt vokalbruk og grumsete feltopptak dominerer. Under innspilningen i et gammelt fyrtårn på Islands værbitte kyst har Múm latt båndopptakeren gå for å fange nattlige vindkast og knirkende kroker. Med resultatet Summer Make Good tatt i betraktning burde de kanskje ha latt være.

Noe som uansett er underlig, for de samme overnevnte ingrediensene var også en del av oppskriften for den eminente Finally We Are No One fra 2002, der en naiv uttrykksform sammen med barnslig sjarm brakte fram et fengslende lydbilde. Men i denne omgang er Múm som et barn vokst over til trassalderen - vel så naivt, men akk så sjarmløst. Noe av skylden må vel vokalist Kristín Anna Valtýsdóttir ta på seg. Denne gang er hun ensom bak mikrofonen ettersom hennes tvillingsøster Gyða forlot bandet til fordel for en musikalsk utdanning. Om det var hun som var ansvarlig for at vokalen på FWANO var såpass sart men samtidig moden er vanskelig å si. Det vi står igjen med er i alle fall noe langt mer barnlig - som en prepubertal Fran Drescher blandet med Kate Bush og Björks mest "utfordrende" vokale elementer, om du vil.

Men selv om Múm tydeligvis gjør sitt aller beste for å støte lytteren fra seg, utpeker allikevel noen av Summer Make Good sine spor seg som tålbare, samtidig grensende til imponerende. Singlene Weeping Rock, Rock og Nightly Cares er eksempler på at deres dunkle produksjon fremhever deres sarte kvaliteter. Allikevel tar man seg i å tenke hvordan det hele kunne ha vært hvis Valtýsdóttir ble byttet ut med hvilket som helst lydløst objekt. Og selv om jeg er hellig overbevist om at til og med Thomas Strzelecki kunne gjort en bedre vokalprestasjon på Summer Make Good, viser Múm videre svakheter gjennom at de få instrumentale sporene - som burde være Múm sin sjanse til å briljere - allikevel er såpass forglemmelige. Eller bare rett og slett irriterende tafatte og retningsløse, som femtesporet Stir eller avslutningssporet Abandoned Ship Bells. For den tålmodige lytter viser også de mer sangorienterte sporene seg som noe Múm har videre vanskeligheter med å beherske. Spesielt andre halvdel av plata fremstår som halvferdig og uengasjerende med sangene halvveis begravd i deres patenterte produksjonsgrums av glitch og loops.

Men ikke la deg skremme av alt dette: Múm er faktisk et virkelig bra band som absolutt kan bedre enn dette - det er bare pinlig åpenbart at de egentlig ikke vil. Med utgangspunkt i deres to foregående fantastiske album levnes det ingen tvil om at Summer Make Good blir skuffende; de enkelte høydepunktene overskygges av et band på vei langt bort fra deres spennende røtter, med et raffinert lydbilde nå bare bestående av middelmådighet og et åpenbart manglende fokus.

Man bør vel egentlig berømme Múm for fortsatt å prøve å gå nye veier, men som en beskrivende analogi er det vel ironisk at Múm spilte inn dette albumet i et fyrtårn: bandet har aldri vært så stillestående og falmende i mørket som på Summer Make Good.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jack White - Blunderbuss

(XL)

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Flere:

Gluecifer - Basement Apes
Fuku - I bakvendtland - Fuku synger Alf Prøysen