cover

Fever

Sleepy Sun

CD (2010) - ATP Recordings / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Blues / Psykedelia / Post-rock / Folk / Indierock

Spor:
Marina
Rigamaroo
Wild Machines
Ohh Boy
Acid Love
Desert God
Open Eyes
Freedom Line
Sandstorm Woman

Referanser:
Led Zeppelin
The Jayhawks
Woven Hand
16 Horsepower
Beach Boys
The National

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Sunset blues

Øya-aktuelle Sleepy Sun har sluppet sitt andre album, nok en god grunn å dukke opp i Middelalderparken også i år.

Festivalsommeren er godt i gang, og innen Øya forvandler Norges hovedstad til et dansende Indie-sirkus i midten av august har nok de fleste par sko svingt innom både en og to festivaler allerede. Det finnes utallige grunner og gode argumentasjoner for og imot at Øya bør være en av festivalene den gjengse musikkinteresserte bør få med seg i løpet av året.

Et særdeles godt argument for, er bandet Sleepy Sun. Album nummer to, Fever, fra California-gjengen bør trigge nysgjerrigheten til den som har en forkjærlighet for livlige gitarer, skjellsettende munnspill og den ekstatiske kulturarven rocken er bygget på. Psykedeliaen river deg i håret, folken drar deg mot sørstatenes bomullsåkre og bluesen innhenter deg på en svett frontporch eller klissete, mørk bluesklubb.

På et vis har Sleepy Sun tatt etter det bølgende Indie-Brooklyn sin måte å formidle på. Men i stedet for den internasjonale mangfoldigheten de Brooklyn-baserte bandene ofte har forsynt seg av, har Sleepy Sun snarere tatt utgangspunkt i sin egen kulturarv. Det skinner langt på vei gjennom at de største inspirasjonskildene ligger i amerikansk og engelsk rock fra de siste tre-fire tiårene.

Det spares verken på krutt, innlevelsesevne, kreativitet eller pågangsmot. På mange måter drar bandet det beste ut av to verdener; britisk psykedelia og post-rock, og sørstatenes gudfryktige, stemningsfylte og vibrerende patos. Fyrige gitarsoloer og langdryg og dyster fuzz, avveksler melodiøs americana, alt over en tilbakelent og stødig rytmeseksjon. Bret Constantinos og Rachel Williams vokaler kler hverandre godt, der de veksler fra det sakrale og soulbefengte, til straight-edge rock farget av blues med en sjattering av folk.

Eksempelvis vrir og vakler Desert God seg rundt et tydelig, straight rockefundament samtidig som den flørter med alt fra Beach Boys-aktig pop, brekker i munnspillinferno, drar på med psykedeliske gitarer som tatt rett ut av Jimmy Page sine hender, og roer ned i bortimot en visesang.

Sleepy Sun har på mange måter kreert en såkalt totalpakke. Farget av solnedgangen drar den lytteren gjennom et landskap av frodige åskammer, destruktive og ville skoger, glødende ørken og gjengrodde bomullsåkre, der det hele avsluttes med Sandstorm Woman. Et spor som i tillegg til å være platens desidert lengste, også er det mest fengende – eller fangende, om du vil. I løpet av ni minutter dras man inn mot et crescendo av en infernalsk sandstorm som ender i at en løftes mot himmelen i en virvlende tornado.

Da kan man fortsette smilende videre ut i hverdagen, eller man kan være strålende fornøyd med at platen står på repeat.

Sleepy Sun spiller på Vika-scenen onsdag 11. august.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Plastikman - Closer

(NovaMute)

Plastikman er tilbake, mer monoton og minimalistisk enn noen gang. Etterlengtet utgivelse fra en av de virkelig store.

Flere:

Rockettothesky - Medea
Beach House - Beach House