cover

What Happened To The?

The Jessica Fletchers

CD (2003) - Perfect Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop

Spor:
Sick of the Action
Let's Go
Beatbox
Early Monday
Nextyear
Bloody Seventies Love
Shoot
I Got News
(Come on) It's Only Nine
Do You Know What She Hides
You Can Have Japan

Referanser:
The Monkees
The Loch Ness Mouse
The Tables

Vis flere data

Se også:
(Come On) It's Only Nine - The Jessica Fletchers (2002)
Summer Holiday and Me - The Jessica Fletchers (2004)
Less Sophistication - The Jessica Fletchers (2004)
You Spider - The Jessica Fletchers (2007)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Godt håndverk allikevel.

Renskåren og lite original 60-talls pop. Ingen overraskelser eller nyskapende trekk.

Jessica Fletchers er nok et eksempel på at 60-tallet aldri slutter å fascinere nye generasjoner av popmusikere. Omtrent alle låtene er skåret innenfor en 3.30-minutts ramme av kjapp rytme, koring og en solid dose naivitet. "Formelpop" er vel det første begrepet som faller en inn. Eksperiment og subtilitet er helt fjernt for guttene bak What Happened to the? Man prøver seg med noe avant garde baklengsgitar og sitarer her og der, men dette overrasker ingen av oss som har levd i den vestlige verden etter 1966.

Det er derfor lett å stille seg skeptisk til Jessica Fletchers skamløse kopiering av 35 år gamle måter å lage musikk på. Når vokalisten på tv stiller i slips/sjal hentet ut av Carnaby Streets 1967-kolleksjon, tenker man gjerne at bandet prøver å skape et eller annet helhetlig og "stilig" image som lett lar seg selge i media.

Denne livstilsspakken overskygger likevel ikke at bandet har teft for Den Gode Melodi. På vei til butikken har jeg tatt meg selv i å nynne flere av refrengene på platen. Spilleglede og kjærlighet til denne type popmusikk, som vist på konserter, klarer man også godt å overføre til plate. Regien er meget stram og sjangertro, og produksjonen er klar og god. Partiene med blåsere gir lydbildet en ørliten følelse av lengsel. Ellers er alt preget av en happy-happy-holdning der ord som Let's Go og Come On blir gjentatt over lys gutteaktig koring. Omtrent som om tekstene er skrevet i en forstad i 60-tallets California, der alt man trenger å bekymre seg for er om Ivy League-buksene er rene, og om pappa kan låne bort bilen til morgendagens college-fest.

Skal man drive med denne type formelpop bør talentet være av en helt ekstraordinær karakter. Det mener jeg ikke at låtskriver Thomas Innstø klarer å fremvise i løpet av platens 10 spor. Anslag til god kvalitet finnes likevel, og kan sikkert dras videre inn i studio neste gang. Hadde man dyppet What Happened to the? i syre kunne resultatet blitt mer interessant i mine ører. Eller tilført litt av 21. århundrets kunnskap om hvilke eksperimenter som kan tilføres popmusikk. Hvis man derimot har den holdningen til musikk at ikke alt nødvendigvis skal være så utrolig nyskapende, får man sikkert utbytte av Jessica Fletchers. For renskåret popmelodi og ubesudlet energi er det faktisk massevis av på platen. Dette faktum trekker opp karakteren i noe som ellers kan minne om en surmaget plateanmeldelse.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.