cover

De-Loused in the Comatorium

The Mars Volta

CD (2003) - Gold Standard Laboratories / Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Prog / Eksperimentell rock / Metal

Spor:
Son et Lumiere
Inertiatic Esp
Roulette Dares (the haunt of)
Tira Me a Las Arañas
Drunkship of Lanterns
Eriatarka
Cicatrisz Esp
This Apparatus Must Be Unearthed
Televators
Take the Veil Cerpin Taxt

Referanser:
Led Zeppelin
Yes
The Sugarcubes (Sykurmolarnir)
Jane's Addiction
At the Drive-In
Tool
Uriah Heep

Vis flere data

Se også:
The Bedlam in Goliath - The Mars Volta (2008)
Octahedron - The Mars Volta (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hairy monsters!

Spis sopp og gro hår: Mars Voldtar en del rockehistorie og tråkker elegant over hele musikkalfabetet.

This is how I learned my ABC:

A for At the Drive-In: Interessen ble først vekket med El Pasos fremste afro-gangsters som bør huskes som et riktig så høyenergisk bekjentskap, Relationship of Command (2001) syder fremdeles av det ungdommelige frisinn Mars Volta har gitt slipp på.

B for Bixler: Cedric Bixler synger med et imponerende patos, som får meg til å tenke på noe i mellom, grøss, gru eller glede; Geddy Lee, Mike Patton og David Byron.

C for Cicatriz Esp: Med sine 12 minutter er den platens lengste, der bandet virkelig utfolder seg til fulle. Enkelte deler løftes med nydelig gitarspill av John Frusciante, space sounds og Santana-lignende bongo/gitar-partier.

D for De Facto: Long Beachs dubhelter De Facto, med blant andre Cedric Bixler og Omar Rodriguez, holder hus hos glimrende Gold Standard Laboratories (anbefales på det sterkeste, de samler dessuten på norske band på J. Så langt: JR Ewing og Jaga Jazzist). Sjekk ut deres Megaton Shotblast (2001).

E for Eriatarka:
"Trackmarked amoeba lands craft
Cartwheel of scratches
Dress the tapeworm as pet
Tentacles smirk please
Flinched the cocooned meat
Infra-recon forgets..."

Tja. Hva skal man si?

F for Flea: Bassist Flea står oppført som bandmedlem her, og Frusciante fyller inn som gjestegitarist. Mars Volta er langt heftigere enn RHCP har vært de siste årene, så de koser seg sikkert glugg ihjel (oops, bad omen).

G for genre: Et band som tilhørelatende forsøker en så genreoverskridende miks, og høres ut som Jane's Addiction, Genesis, Led Zeppelin, Tool, Rush, Sugarcubes (så hevdet i hvert fall en av mine musikkmentorer) og At the Drive-In - på en gang... vel, man blir jo tross alt imponert, selv om jeg rygger bakover og rynker på nesen av halvparten av bandene på listen.

H for humør: De-Loused in the Comatorium gjorde meg først ganske usikker, så begynte jeg gradvis å like platen, men gleden tok til å legge seg etter gjentagende runder. Hmm... Jeg forstod at det ikke bare var mitt vekslende humør som forårsaket dette, men også at Mars Volta er så inni hampen seriøse på den progstilen de har lagt seg på. Det er sol, det er sommer. Gi meg noe å smile av, eller i det minste bange til!

I for Inertiatic Esp: Strålende åpningsspor. Drøye fire minutter med emosjonell aggressjon, knitrende trommer og et heftig driv. Med noe innstramminger kunne denne vært toneangivende for hele platen.

J for Jeremy Ward: Keyboardisten døde rett etter innspillingen av albumet. Hvil i fred, Ward.

K for konseptplate: Her må jeg støtte meg til bandets hjemmeside, for det er ikke på noe som helst tidspunkt mulig å få med seg hva Bixler egentlig kastratsynger om - eller mener. De-Loused in the Comatorium er visstnok historien om kompisen og artisten Julio Venegas som begikk selvmord i 1996. Han gikk inn i koma før sin død, og tekstene her er den tenkte fortellingen om hva han tenkte og følte i denne perioden.

L for latterlige plateomtaler.

M for tragiske band på M: Muse, Mansun og Mew. Tro meg, veien er heller ikke lang før Mars Volta kan legges til her! Så langt lander de såvidt på rett side.

N for nachspiel: Sett på denne platen veldig høyt på et sent nachspiel, og effekten er umiddelbar: Forvirrede festdeltagere som enten holder seg for ørene, rister på hodet eller danser på bordet, samt hissige naboer som slår i vegger og tak - alltid en velkommen kombinasjon.

O for Omar: Rodriguez-Lopez er det naturlige tyngdepunkt i bandet som ledende gitarist, medprodusent, og i kraft av å ha skrevet alle låtene selv (og et par sammen med Cedric).

P for Prozac & prog: Dagens ungdom ser ut til å føle seg vel i selskap med depressive "nu-metal" band som sliter med vond barndom og indre demoner, og mange av disse vil sikkert også falle for Mars Volta. Skulle vært artig å se tverre kids med Emerson Lake & Palmer-trøyer på neste konsert! Det vil selvsagt ikke skje, det er fortsatt et stykke mellom prog og progressiv - og jeg mener vel at Mars Volta helst bør kategoriseres under førstnevnte. I følge Blokhus/Molde sin fine populærmusikalske historie Wow! (Universitetsforlaget, 1996) kjennetegnes progrocken ved disse fire tendensene (forkortet):

1) Innslag av improvisasjon og instrumental virtuositet
2) Filosofiske temaer, drømmeaktige, mystiske og surrealistiske tekster og lydbilder. Vokalisten skal "bringe visdom".
3) Lengre låter med mer sammensatt og kompleks struktur.
4) Eksperimentering med selve soundet, for eksempel med elektroniske instrumenter.

Kryss av på alle fire, med et bittelille spørsmålstegn ved pkt. 2 - visdom.

Q for.... øøhh..

R for Rick Rubin: Produsenten er kjent fra samarbeid med Slayer, The Cult, RHCP, System of a Down, Johnny Cash, og cirka 4000 andre. Han gir De-Loused et både kraftig, massivt og luftig lydbilde.

S for space: Innslag av space-effekter er sikkert ment å gi platen et "mystisk og drømmende" skjær (se bokstav P, pkt. 2), men bruken gjentas på en forutsigbar måte som også kan virke enerverende.

T for The Tremulant: EPen The Tremulant (som ble innkjøpt som en glipp etter GoGoGo Airhearts konsert i Oslo - på tide å kikke på omslaget før man legger daler på disken?) var likevel et heldig uhell, selv om lange gitarsoloer og prog-vokal aldri har vært mitt beite. Kan være lurt å sjekke den ut hvis man føler at 60 minutter med Mars Volta blir i meste laget (som det gjerne blir).

U for ualminnelig: Det lages ikke plater som dette lenger. De-Loused in the Comatorium er - tross både opplagte røtter og svakheter - noe helt for seg selv. Og det er jo alltid et pluss.

V for voldsom: Fra synonymordboken: Balstyrig, barsk, brutal, grov, hard, krass, nærgående, overdreven, rabus, ubehersket, ustyrlig, brakende, drastisk, dundrende, eksplosjonsartet, forrykende, heftig, himmelstormende, homerisk, intens, lidenskapelig, mektig, morderisk, overhendig, overveldende, rabus, rivende, rungende, vulkansk, øredøvende.
Vet ikke hva rabus er, men resten stemmer i hvert fall høvelig bra.

W for weltschmerz: Eller lidelse, smerte, tungsinn og spleen. Med to dødsfall i nærmeste omkrets på relativt kort tid kan man ha forståelse for at alvoret har senket seg over de gjenlevende. Husk: Narkotika er farlig.

X for X: 10 låter. Det holder, det.

Y for ypperlig: Til tross for min noe nøkterne holding til denne skiva, så er det ikke til å stikke under en stol at Mars Volta tidvis er ypperlig lytting. De utviser en voldsom intensitet, finner spenstige overganger og holder hele tiden et tight samspill.

Z for Zlutt.

comments powered by Disqus

 



Anders
2003-11-21U for uenig

En riktig så fornøyelig anmeldelse, men kan ikke si meg helt enig i karaktergivningen. Synes denne platen vokser for hver gjennomhøring og at 60 minutter med Mars Volta slettes ikke blir for mye. For meg er dette en av årets bedre utgivelser, og det er på en måte umulig å stille seg likegyldig til Mars Voltas musikk. Når det også fungerer så bra live som man kunne oppleve på Betong forleden dag, kan man ikke forlange mer.

PJ
2003-11-25Prøver seg

Det skal du ha Bjørn, for at du prøver å lage alternative plateanmeldelser.. Men synes uansett at man får lite ut av denne... Bortsett fra at du nok hadde det rimelig gøy da du skrev den! :-) Stå på videre!

Sebastian
2004-02-26Genialt

Du snakker om hvor voldsom denne platen er, men du glemmer å tenke på at "dødtidene" som er lagt inn er kontrasten til dette. Selv synes jeg det er en genial skive med en av verdens beste vokaler og tekster. Syns anmeldelsen din handler litt lite om plata, men morsom er den jo.

Christian
2004-03-23Å for å fytti helvette...

dette er det feteste!

StianG
2004-06-10Himelsk...

Dette er noe av det jeg har lett etter i mange år. Hårene reiser seg på ryggen under enkelte sekvenser på skiva. (selv om det er 6 mnd siden jeg kom over plata) Gleder meg å hørre hvordan prosjektet utvikler seg. Tror Cedric Bixler (voklisten) har planer om å gi ut en uavhengig plate snart. Noen som har tips om andre album som ligner dette?

Molle
2004-06-11Til StianG

Du kan jo for eksempel sjekke ut det gamle bandet til disse gutta, At the Drive-in. Deres siste skive, Relationship of Command fra 200(0/1?) er en hinsides oppvisning i musikalitet. Ikke helt samme gata som Mars Volta, mer aggro, men den er minst like bra. Bør eies.

murre
2005-11-21mars volta

Befriende storslagen rock, det første seriøse rockealbum siden King Crimsons "In the court of....."
Måtte det komme flere slike!!!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo