cover

Brant Bjork & The Operators

Brant Bjork & The Operators

CD (2002) - Duna / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Stoner / Funkrock / Jazzrock

Spor:
Hinda65
Smarty Pants
My Ghettoblaster
Electric Lalli Land
From The Ground Up (We Just Stay the Same)
Cheap Wine
Coccoa Butter
Joey's Radio
Captain Lovestar
Hinda65 (Return Flight)

Referanser:
The Desert Sessions
Orquesta del Desierto

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Stonerpop

Brant Bjork roter og rydder i musikalske skuffer og skap. Resultatet beveger seg i periferien av hans tidligere band og prosjekter.

Denne plata visste jeg virkelig ikke hva jeg skulle mene noe om da jeg hørte den første gang. Er dette et forsøk på å rydde opp i eget hode, ideer og låtmateriale? Eller er det et behov for fri kreativitet som ligger bak? Med tanke på at denne mannen på ulike tidspunkter har vært en del av Fu Manchu, Kyuss, Che og The Desert Sessions hadde jeg ganske klare forventninger til Brant Bjork.

The Operators er ikke noe band. Det er rett og slett bare Bjorks navn på sitt samarbeid med produsent Mathias Schneeberger (Earthlings). I tillegg deltar Mario Lalli (Desert Sessions og Fatso Jetson) og Franz Stahl (Foo Fighters, Scream og Wool) på hver sin låt.

Forventningene jeg som nevnt hadde besto i at dette skulle være tung, seig stonerrock. Når jeg da fikk servert en light-utgave av dette, krydret med jazzrock og funky partier var forvirringen enorm. Det hele hørtes ut som et mangehodet rockemonster svært påvirket av ulike typer 70-tallsrock. Etterhvert som tida gikk, snek flere av låtene seg inn under panna og ble der. Jeg tenkte at dette kanskje ikke var så håpløst likevel. Dette ble også en slags konklusjon.

Best funker nok de mest rocka låtene, selv om disse tidvis har ganske underlige poppa elementer i seg. Jeg lurer på om Beck hørtes slik ut om han skulle forsøke å lage ei stonerskive, men ikke helt fikk det til. Åpningskuttet høres ut som det når som helst skal eksplodere i pur rock'n'roll, men gjør det ikke. De to neste låtene Smarty Pants og My Ghettoblaster er nok høydepunktene på skiva. Refrengene holder en noe høyere standard en på resten av skiva, selv om det tar litt tid å venne seg til det hele. Spor nummer seks Cheap Wine er også en slik type låt.

Når han drar det ut i de lengste jazza eller funky partiene detter jeg litt av og tar meg i å kjede meg litt. Taffelmusikken i Coccoa Butter må jeg ærlig innrømme at ligger noe til siden for hva jeg ellers foretrekker å høre på. At stiler og genre blandes så kraftig gjør at plata blir rotete. I framtida tror jeg at jeg vil holde meg til å spille utvalgte kutt fra denne. Skiva er for øvrig dedikert Joey Ramone. I tillegg heter ei låt Joey's Radio, dog uten at det er noe Ramones-inspirasjon å finne der heller.

Selv om plata har vokst en del sitter jeg fortsatt igjen med en del spørsmål. Er dette overskuddsmateriale eller forsøk på et helhetlig album? Dersom det første stemmer er skiva artig og tidvis sjarmerende. Hvis det siste stemmer synes jeg Brant Bjork har tulla fælt. Uansett bør ikke denne kjøpes uhørt. Dere er herved advart!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mathias Stubø - 1979

(BBE)

Entusiasme, ånd og imperfeksjonisme gjør 1979 til et album for nåtiden, fremtiden og fortiden.

Flere:

Noxagt - Turning It Down Since 2001
The Gin & Tonic Youth - New Times