cover

Smarmymob

Neon Hunk

CD (2003) - Load

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Støy / No Wave

Spor:
Nugglies
Beefmastor
Goob Tooblies
Meowsus
Chowsus
Hunkamaniac
Uncle David
Dirty Biscut
Gig Bib
Port Ugly
Smarmymob
That's Not Gums
Hampermastor
Hampstermaster
Nibblemaker
My Unicorn: My Ride 
Hunkthrust

Referanser:
Lightning Bolt
Melt Banana
The Locust
Kites

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Mjau Mjau

Skjærende neonspasmer med casio og trommer utført av Milwaukee-duo.

Denne duoen fra Milwaukee utfører sine musikalske inngrep med synth og trommer som verktøy. Mothmaster og Mossmaster bedriver sin drill og bor eksperimentering som to ondsinnete tannleger som roter i nervene dine med ødelagte instrumenter. Høres det deilig ut? Neida, men det er ikke så behagelig å høre på deres debut Smarmymob heller.

Men så er det vel ikke meningen at denne musikken akkurat skal behage lytteren. Mesterne Moth og Moss tilhører samme skoleklasse som The Locust, Melt Banana og Kites, plageåndene altså. Men Neon Hunk er verken de slemmeste eller morsomste i gjengen, mer de to slitsomme hyperaktive dustene som sitter bakerst, hiver kastestjerner og later som de er kampsportstjerner, mens de egentlig bare lever inne i sin egen Nintendo-fikserte verden. Man har ikke helt lyst til å bli kompis, men man blir tross alt litt nysgjerrig på hva som rører seg inne i de ødelagte hodene deres, og holder seg delvis inne med dem, slik for sikkerhets skyld. Tross alt, de sprer jo litt galskap i hverdagen.

Dette er sikkert fett live, men på plate blir Neon Hunk en slitsom opplevelse, og det til tross for at Swarmymob freser unna på 20 minutter. Da har vi vært gjennom 17 låter av cirka det samme; en hylende og skjærende Casio, en trommeslager som jager intenst etter i cirka ett minutt, og av og til noen smerteskrik nede fra gulvet et sted. Noe nærmer seg det spastisk dansbare, men stort sett gir de blanke i denslags og sprøyter på med rødglødende hjemmelaget ADHD synth-terrorisme. Fint for den som liker sånt, men husk: Ekstremisme er ikke alltid like gøy.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Falsobordone - Fikon, Fiddlor och Finlir

()

Falsobordone gir deg et sjeldent godt innblikk i 1300-tallets gleder og instrumenter.

Flere:

Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass
Supersilent - Supersilent 7