cover

Nothin' No

David Vandervelde

CD-EP (2007) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Glam / Indierock

Spor:
Nothin' No
Feet of a Liar (From the Daytrotter Sessions)
Cute Pretender
Dancing Seagulls Instrumental

Referanser:
David Bowie
T.Rex
The Move
Marc Bolan

Vis flere data

Se også:
Waiting For the Sunrise - David Vandervelde (2008)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Not so much, no

Nothin' No er noe en kynisk person kunne funnet på å kalle halvslapp melking fra et allerede slunkent glamjur.

I 2007 debuterte David Vandervelde med albumet The Moonstation House Band. Der serverte han noe det ikke føles alt for urettferdig å kalle en halvtimes Marc Bolan-hyllest. En ganske fin halvtime.

Nothin' No er andre singelen fra denne plata, og med på kjøpet får vi en alternativ versjon av Feet of a Liar som også var på plata, samt to låter som ikke kom med - og som man liksom skjønner at ikke gjorde det.

Jeg synes The Moonstation House Band fungerte best da Marc Bolan-fetisjen ikke kom så tydelig frem. Aller best når det hørtes ut som Roy Wood og The Move kunne stått bak, som på Can't See Your Face Anymore.

Det blir fort til at man snakker om Vandervelde på denne måten, hvilke imitasjoner man synes han gjør best.

Nothin' No er en av de låtene som i størst grad er skamløst T-Rex-inspirert. Og la meg gjøre dette klart: Jeg er av den oppfatning at ethvert menneske med respekt for seg selv burde digge Marc Bolan i såpass stor grad at de selvfølgelig har havnet på MySpace-siden til sønnen, Rolan Bolan, fra tid til annen. Men selv om Marc Bolan har forlatt oss, har vi nok ekte vare å grave i til å ikke trenge en inkarnasjon helt med det første.

Som det kanskje har kommet frem i teksten hittil, føles den ikke så nødvendig, denne utgivelsen. Og selv om musikk "ska bygges utav glädje", og ikke nødvendigvis nødvendighet, føles dette med nødvendighet likevel som et relevant argument her. De som ikke allerede har stiftet bekjentskap med Vandervelde, burde gjøre det med debutalbumet. Og de som har debutalbumet skal være ganske godt over gjennomsnittet fan for å føle at denne utgivelsen tilføyer noe som ikke kom frem på albumets halvtime.

Selv om David Vandervelde åpenbart er et stort talent som man har god grunn til å vente gode ting fra i fremtiden, (han var 19 år da Nothin' No ble spilt inn) blir man fortsatt fristet til å si at det som var mest treffende med denne utgivelsen var tittelen.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo