cover

Sundström Spelar Allan

Stefan Sundström

CD (2002) - National / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Vise / Folk / Jazz

Spor:
Förhoppning
Den Lilla Bäcken
Dystervals
Sommarvisa
Jämtländsk Vaggvisa
Far
Möss Och Människor
Troll Och Älva
Årstider
Kom
Du Och Jag
Kärleksvisa

Referanser:
Jan Johansson
Alf Prøysen
Bo Kaspers Orkester

Vis flere data

Se også:
Dystervals - Stefan Sundström (2002)
Pappa Kom Hem - live - Stefan Sundström (2004)
Hjärtats Melodi - Stefan Sundström (2004)
Ingenting Har Hänt - Stefan Sundström (2010)
Nu Var Det 2014 - Stefan Sundström (2014)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Mångsysslar'n

En formidabel bryggedans brygget på kontemplasjon, satire og en påminnelse om livsgnistens forgjengelighet.

Like etter Allan Edwalls død i februar 1997 ramlet jeg over et minneprogram om den jämtlandske multikunstneren på Sveriges Television. Programmet viste et av de siste intervjuene Edwall ga til svensk fjernsyn, og det var lagt opp som en vandring gjennom barndomstraktene hans i Jämtland - det lille stedet Hissmofors, om jeg minnes riktig. Det var vanskelig å ikke bli berørt av det lavmælte portrettet i landlige omgivelser. Edwall fortalte sin historie med en ettertenksomhet som vitnet om et langt og mangslunget liv. Setningene ble ofte avbrutt av pauser mens han kikket ut over falmede scenarier fra sine første år på planetens jordsmonn.

Programmet maktet også å formidle flere for meg ukjente sider ved Edwalls talent, blant annet "historiefortelleren Allan Edwall" - et aspekt ved seg selv som han ikke bare forvaltet gjennom sitt kjente og kjære skuespilleri, men også gjennom et sosialt engasjement uttrykt gjennom egne manus, regi, eget teater (Brunnsgatan 4), lyrikk og i de senere årene; visesang. I det lyset ble det meget sterkt da Edwall tok med intervjueren til det lokale og for lengst nedlagte og gjengrodde sagbruket, og deretter det forfalne "Folkets Hus" der hans far, en glødende unionist og kommunist, formidlet det sosialistiske tankeverket for landsbyens arbeiderklasse. I disse scenene berørte Edwalls ansiktsmine og stillhet alle følelsesaspekter ved en livslengde og en verdig tilfredshet med en tilværelse som forgjengelig. For meg ble det ble brutalt klart at hans minne kom til å leve videre. Ikke nødvendigvis gjennom alle karakterroller han spilte ut med en vanvittig presisjon og innlevelse, men som en representant for medmenneskelighet, sosial samvittighet og menneskelig feilbarhet på et personlig plan. Edwalls minne fortjener så absolutt all den respekt og kjærlighet som kolleger og tilskuere har uttrykt i ettertid.

Den svenske visesangeren/folkrockeren Stefan Sundström gir til kjenne rikelig av både kjærlighet og respekt for Allan Edwall når han her tar for seg et utvalg av viser fra jämtlänningens relativt ukjente katalog. Han starter friskt med Förhoppning, en slags Edwallsk versjon av Edith Piafs "Non, je ne regrette rien" (nei, jeg angrer intet) der Sundström legger vokalen i et konsonantaksenturerende, smått spyttende rabellaisk og satirisk modus: "Det mesta blir väl inte som man tänkt sej / og ingen annan kan man skylla på / och baken har man bakåt fast man vänt sej / och knappast blir det nåt bättre". Den påfølgende og langt mer kontemplative Den Lilla Bäcken hadde vi gleden av å høre i en akustisk versjon på teaser-EPen Dystervals for noen uker tilbake. Versjonen vi finner her er orkestrert og dandert rundt et groove som jeg ikke umiddelbart klarte å legge min elsk på. Etter å ha hørt hele plata flere ganger har jeg dog lagt merke til at Sundström med dette lydbildet har sørget for å gi verket spenn. Denne versjonen har nå faktisk vokst så langt inn at jeg blir sittende og savne de avluttende klangene fra strykere og blokkfløyter (spilt av klassene 5-6 ved Mälaröarnas Waldorfskola:-) når jeg hører den akustiske.

Et annet faktum som trenger seg frem med flere gjennomlyttinger er at Edwall har et sterkt nærvær av folketoner, da spesielt i valsens form, gjennom sitt materiale. Sundström har genialt nok trukket inn Martin Hederos fra Soundtrack Of Our Lives for å forsterke og aktualisere folketonemomentene i låtene. Pianisten Hederos sitter helt tydelig med en aldri så liten Jan Johansson under huden og tilfører spesielt Sommarvisa, Jämtländsk Vaggvisa, Kom og Du o Jag tidløst vakre klanger og sentimentalitet. For en nordmann er det apropos interessant å kikke litt på teksten til Jämtländsk Vaggvisa: "Du är lik en sauan / när du knip med auga" (...) "A'mamma söv me kuan / Pöjken söv med stoschan / n'far han sov med ittnå / Och nu söver du". Tydeligvis fremdeles en del språklig fellesskap med traktene på den norske sida av grensa der oppe. Videre minner den oss om at Edwall nærer et kunstnerisk fellesskap med Alf Prøysen, i det de begge baserer tekstene på folkelighet, de nære ting og en utstrakt/utsøkt bruk av moll-akkorder.

Det sterkeste møtet med personen Edwall finner vi dog i den urvakre Du o Jag. Over Hederos' lavmælte piano gjenforteller Sundström Edwalls minimalistiske, etterpåkloke og resignert konstaterende synspunkter på sosiale og følelsesmessig evige problemstillinger mellom mann og kvinne: "Ungdomen, kärleken / Plus det dära som man kallar för passioner / Längtande, trånande / Och så denna dragning till varann" (...) "Slagsmålet, Tandborsten / Och en sovsäck på ett golv hos en jag kände / Rättshjälpen, Hemskillnad / Du fick grabben du för jag var mann".

Sundström fortjener også kyt for å ha hentet inn Stefan Axelsen, Ola Nyström og Anders Hernestam fra Weeping Willows som basisband. Sammen omsetter de Edwalls lyriske grunnstemninger i representative lydbilder. Kanskje aller tydeligst i Troll Och Älva der kompet flyter som et konstant skogssus, og i den avsluttende Kärleksvisa der takt, tempo og flyt sender tankene mot det tidvis abstrakte soundtracket til Brødrene Løvehjerte.

Da jeg hørte EPen Dystervals må jeg innrømme at jeg ble litt engstelig for at Sundström Spelar Allan skulle bli et portrett av hovedpersonen skåret over lesten til den altfor omfattende og karakterisktiske Cornelis Wreesvijk. Slik har det gudskjelov ikke blitt. Sundström evner å ivareta både Edwalls og sin egen integritet som kunstnere gjennom sin nesten spøkelsesaktig intuitive forståelse for Edwalls materiale. Med omsorg sørger han for at låtene trekker veksler på den store svenske visetradisjonen snarere enn på tidligere storheter i miljøet. På det viset har han gitt nok et bidrag til en allerede bred og folkekjær rekke av genuint stolte viseutgivelser i Sverige.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Neil Young - On the Beach

(Reprise)

Now I'm livin' out here on the beach, but those seagulls are still out of reach.

Flere:

Dizzee Rascal - Showtime
Kullrusk - spring spring spring spring spring