cover

Taiga

Lukestar

CD (2011) - Phone Me / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Poprock / Indiepop

Spor:
Great Bear
Miracles On An Angry Line
Flying Canoes
Taiga
Posers Of Doubt
Mistakers
Saint Toby
Movement With Action
I Am A Planet
Place Road

Referanser:
Truls and the Trees
Snöras

Vis flere data

Se også:
Code:Distance - Lukestar (2002)
Lake Toba - Lukestar (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Harde i kantene

De har funnet sin egen plass i et overbefolket indienorge, men på Lukestars siste utgivelse er det vanskelig å komme ordentlig nær deres lune indre.

Det er litt vanskelig å forklare. Lukestar har på sitt nye album, Taiga, en del veldig gode låter. Likevel rører de ikke så mye inne i meg.

Tidligere har Lukestar blitt sammenlignet med Mew, noe de ikke har vært særlig fornøyde med. Denne sammenligningen trenger de ikke være bekymret for med Taiga. Det kan virke som om Truls Heggero og hans menn har brutt ned selve Lukestar bit for bit etter Lake Toba, og puslet seg opp igjen til noe helt nytt. Samtidig er det klart at bandet består av de samme brikkene som tidligere. For selv om lydbildet er forandret, er det ingen tvil om at tankene bak musikken er de samme som før. Denne evnen til fornyelse og samtidig bevaring av sitt eget særpreg, står det respekt av.

Yngve Hilmos hardcore-gitar er borte til fordel for en mer klar og tilbakeholden gitarlyd som gjør at Lukestar fremstår mer som et kollektiv med strammere grep om den musikalske strukturen. Når bandet "tar av" på Taiga, er det trommene og Magnus Moriartys fiolin som har mest å si. Slagverket fremstår også annerledes enn på deres forrige album, Lake Toba. Mens den boomy og modne trommelyden dominerte da, har Lukestar søkt mer stramme 70-tallstrommer nå, og dette åpner for mer fiksfakseri for Jørgen Larsen med stikkene. Hør bare på andresporet, Miracles On An Angry Line.

For mange er det kjent at vokalist og låtskriver Truls Heggero er glad i skog og mark. Det er også nettopp herfra han har hentet navnet til albumet. Taiga er navnet på barskogbeltet som strekker seg fra Norge, gjennom Russland og Sibir, til Alaska og Canada. I følge ham selv, skriver Heggero tekster med motiver fra skogen og tematiserer med disse motivene hverdagslige ting. Hadde vi bare hørt hva han sang, kunne vi kanskje sagt om han lykkes med formidlingen og billedliggjøringen. Men i alle fall har falsetten hans nådd nye høyder. Englestemmen hans er virkelig enestående i Norge.

Taiga er produsert av Carl Vikman, og han har gjort en veldig god jobb. Kanskje litt for god. Den klare sounden på Lukestars nye album fremstår nesten streng og kald – ord som ikke til vanlig forbindes med indiesjangeren. Lykkelig-i-skogen-stemningen er nesten fraværende, noe som er rart med tanke på det pene albumcoveret med tiurmotiv. Vikman og Lukestar hadde muligens klart å få ut hele musikkens potensial om de "rufset" til lydbildet flere ganger. På albumets sterkeste sang, I Am A Planet, gjør de akkurat dette - og jeg liker det.

Men man kan jo alltids spørre seg om all indie skal være myk og varm.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Machines - Stereotypes

(C+C)

Velkommen til en malstrøm av bevisst og ubevisst arrangerte tilfeldigheter hvor ingen er trygge og alle er fritt vilt.

Flere:

ballboy - The Royal Theatre
Okkervil River - Down the River of Golden Dreams