cover

Tripper

Fruit Bats

CD (2011) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Folkpop / Psykedelia

Spor:
Tony the Tripper
So Long
Tangie and Ray
Shivering Fawn
You're Too Weird
Heart Like and Orange
Dolly
The Banishment Song
The Fen
Wild Honey
Picture of a Bird

Referanser:
The Shins
Death Cab for Cutie
Vetiver
Holopaw
Girls

Vis flere data

Se også:
Mouthfuls - Fruit Bats (2003)
Spelled In Bones - Fruit Bats (2005)
The Ruminant Band - Fruit Bats (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Pop om folk

Friskt og litt skakt, trivelig og litt melankolsk. Fruit Bats byr på ein ny omgang tiltalande folkpop.

Det plar vere bra med melodisk velstand der Eric D. Johnson ferdast. Han spelar til tider med Vetiver, og til andre tider med The Shins, men oftast spelar han med Fruit Bats. Hans eige band, i ulike konstellasjonar og former, i over ti år, og gjennom fem album. Tripper heiter det nyaste. Til liks med dei andre er det slett ikkje dårlig det heller.

Det er alltid ei utvikling å spore frå den eine Fruit Bats plata til den neste, men aldri ei revolusjonerande ei. Dei har aldri vore vanskelig å kjenne att. Dei er eit melodiorientert tiltak som tar med seg den amerikanske folktradisjonen inn i eit popbilde og krydrar med litt psykedeliske påfunn. Sånn er dei. Også på Tripper.

På dei to føregåande platene vaks Fruit Bats frå å vere nærast eit enkeltmannsføretak til å svinge seg fram i eit meir spenstig bandformat. Det er dei på Tripper også. Eit band. Men samstundes har nok Johnson og produsent Thom Monahan gjort litt ekstra studioflikking denne gongen. Reinska, raffinert, og lufta litt ut. Ein innsats som har gjort Tripper til ei spesielt luftig og sonisk lettbeint plate.

Den mest merkbare endringa skjer no likevel på tekstfronten. For der Johnson tidlegare har sverga til symbolikk, vage bilde og metaforar, der spesielt naturen har spelt ei sentral rolle, dreier han denne gongen ganske så tydelig fokuset mot å fortelje små historier. Historier, eller tilstandsrapportar, med ein forhistorie som ligg rimelig open for lyttaren å tenke seg fram til. Songar som nok har ein noko dystrare klangbotn enn dei siste Fruit Bats framstøyta.

Dystrare når det kjem til det tekstlige, melodisk er det mykje sommar og elskverdige tilhøve over det som blir presentert. Frå det fasseterte og fascinerande poppsykedeliske opningssporet Tony The Tripper, via den fengande luringen You're Too Weird, den orgelfunky Dolly, til den strengevibrerande semiakustiske utgangen Picture Of a Bird. Den lyse og vennlige røysta til Johnson gjer sitt. Ei røyst han, litt i sånn James Mercer ånd, nyttar til å kaste seg kring halsen på låtane sine med.

For så å synge linjer som "get these weasels away for chrissakes, get these snakes off of me". I det fascinerande opningssporet om Tony the Tripper. Som også handlar om songaren, og om spradebassen som trur han er helten, og majoren av Nowheresville, og jenta med det flakkande blikket. Ein skadeskoten gjeng som med noko desillusjonerte skritt gjer ei vandring med eit vagt uttalt mål om å finne seg sjølv, før vegs ende er nådd.

Det er fleire her som driv med liknande saker. "Vainly looking for love, love, but only finding a fight" lyde det i Shivering Fawn. "I'm the only one who ever believed in you" hevdar den sterkt åtvara, men like fullt overbeviste, friaren i You're Too Wired. Medan ein annan visstnok har eit hjerte som ei appelsin, og ein tredje prøver temje Dolly.

Og så skjer det noko eg ikkje heilt hadde venta meg. Johnson klimprar og spelar The Banishment Song i gang som om han førebur seg på ei episk vise om svikefullt vennskap og bannlysing. Så ombestemme han seg, bandet spelar opp, og ein sofistikert soulballade i krysningsfeltet mellom Prince og Curtis Mayfield gjer seg til kjenne, og tar plass, og handlar om svik, skam, bannlysing, og eit vennskap som likevel ikkje stoppar å eksistere. Johnson er verken Prince eller Mayfield, men eg likar den likevel eg. The Banishment Song.

Ja, eg likar i grunn veldig mykje på Tripper, slik eg plar gjere når Johnson og hans Fruit Bats falbyr folkpoptonane sine.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Senjafestivalen 2014

Strålende konserter, fantastiske omgivelser, sol og føling i fjæra tre dager til ende. Tragedien kom noen uker senere.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

DRUMMER WANTED - NORGES TURN...
26.06.14 - 22:35

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo