cover

Valley of the Giants

Valley of the Giants

CD (2004) - Arts & Crafts

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Ørkenrock / Drone / Folk / Cinematisk

Spor:
Claudia & Klaus
Westworld
Cantara Sin Guitara
Beyond the Valley
Waiting to Catch a Bullett
Whaling Tale
Back to God's Country
Bala Bay Inn

Referanser:
Friends of Dean Martinez
Calexico
Tanakh
Dirty Three
Migala
Set Fire to Flames
Sackville
Tracker
Boxhead Ensemble
Scott Tuma

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ontariozona

Hva som skjer når et stjernelag fra Canadas undergrunn låser seg inn på et lite gårdsbruk i snøstormen?

I Canada har særlig to byer markert seg kraftig på det musikalske kartet de siste årene: Montreal og Toronto. Førstnevnte med en rekke beslektede artister innen mørk post-rock apokalyptica, gjerne sentrert rundt etiketten Constellation, i Toronto en noe lysere indie/post-rock scene med band som Do Make Say Think og Broken Social Scene i spissen. I Valley of the Giants møtes sentrale skikkelser fra begge byer langt ute på landet i Ontario, i et lite gårdshus under en kald vinterstorm, for noen stunder med improvisert folk-musikk og filmtitting. CVen til de involverte avslører nærkontakt med blant andre Shalabi Effect, Godspeed You Black Emperor, Set Fire to Flames, Do Make Say Think og Broken Social Scene. Det kan lett høres.

Her går det hovedsakelig i instrumental, ettertenksom og knapt bærende post-rock-folk, i stor grad improvisert frem av Sophie Trudeaus feledroner og Anthony Secks gitar/lap steel. Sammen med resten av Valley of the Giants tegnes bilder som kan leses både som soundtrack til den kalde naturen rundt innspillingen, men også som et tungstemt besøk til naboen i sør. Det nydelige omslaget med motiver hentet fra den amerikanske sørvesten kommer særlig frem i meksikansk-inspirerte og platens beste spor Cantara Sin Guitara, med gråtende mariachi-trompeter ikke ulikt slik Calexico har popularisert dem. Mer western i det 10 minutter lange tittelkuttet med Morricone-plystring og luntende travtakt, som sammen med Back to God's Country etterhvert bryter ut i en blanding av mektige gitarer og Charles Spearins ville trompet som sammen jager rundt i ørkenen i en peyotedans halvgale av tørst og sult.

Paris, Texas-stemningen er sterkest i Claudia & Klaus (må vel være et nikk til Werner Herzogs Fitzcarraldo, med Klaus Kinski og Claudia Cardinale, vil jeg tro) og Waiting to Catch a Bullett (sic). Men de unngår å tråkke for lenge langs veier som Dirty Three og Boxhead Ensemble har gått opp tidligere, og de søker en mer eklektisk vri the canadian way. Innbydende vokal besørges av Deirdre Smith i Westworld (nok en filmreferanse; Michael Crichtons futuristiske western med Yul Brynner som en slags robotcowboy var visstnok en inspirasjon for hele platen) og Bala Bay Inn. Hennes bidrag gir platen en mer poppa dimensjon, nærmere Neko Case eller Hope Sandoval. Særlig Bala Bay Inn er underholdende, der alle joiner med på en slags allsangavslutning: "If you smoke that shit, you better get your mind right..."

Rusten fele, mektig tremologitar, storslåtte crescendoer, gnissende strenger, langstrekte sletter, kneisende mesaer - Valley of the Giants er et område som er besøkt av mange. Denne platen gir ikke akkurat ny innsikt til dette landskapet, og er mer en plate som fryser et bilde av nåtiden, og ikke i samme grad fremskaper den grimme illusjonen av et samfunn på randen av kollaps slik for eksempel Godspeed You Black Emperor er kapable til. Et konkret eksempel er monologen Whaling Tale, en underlig fortelling fra Antarktis, som ikke etterlater oss like forfrosne i sjelen som Godspeeds Dead Flag Blues.

Valley of the Giants viser mest av alt med sin plate at det kanskje ikke er så stor avstand mellom de varme, øde ørkenområdene i USA og snøstormen som uler rundt ørene deres på bygda i Canada. For dere som trives i slike landskap vil denne platen være godt kompaniskap.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo