Is Forever No Way

CD (2011) - Fysisk Format / Musikkoperatørene

Genre:
Rock

Spor:
Intro
Panther Streams
Acid Lake
Anders Giæver (Interstellar Duke)
Cogs
Wolf Head Dress
(Soon) Into Heavens
No Dwelling
At Crude Garbage Falls

Vis flere data

Se også:
Hope I Die Virgin - Hope I Die Virgin (2006)

Euforisk tilstand av tungsinn

Det er driv, energi, utstråling og perfeksjonisme som preger debuten til Hope I Die Virgin.

Av Marte Stensby

23.06.2011

Jeg er en av mange som kun hadde hørt om, men ikke sett eller hørt Hope I Die Virgin før Is Forever No Way. Et inntrykk hadde jeg likevel, kanskje på grunn av bandnavnet, som best gir idèen om et fjortis screamo-band. Inntrykket jeg hadde skulle uansett vise seg å være så feil så feil. Introen fører oss umiddelbart ut i galaksen, mens sterke assosiasjoner til Serena Maneesh er det første som treffer meg idèt låt nummer to, Panther Streams, begynner. Forventingene mine skrus med dette raskt opp, og blir i løpet av de neste syv låtene innfridd. Her er det herlig bass som fyller alle tomrom, samtidig er lyden mer elektronisk enn forventet, med gotiske undertoner og spøkelser i instrumentene.

Fra spor fire, Anders Giæver, er jeg hodestups forelsket i vokalen. Nostalgien skyller inn over meg idét assosiasjonene til gammel Sense Field trer frem i lyset, og jeg er plutselig ikke lenger en nøytral dommer. Jeg blir tatt tilbake til da jeg var seksten og Sense Field fylte hvert minutt jeg hadde til overs av dagene, ukene og månedene. En tid der klokka ikke gikk så fort, døgnet hadde akkurat passe med timer og jeg følte jeg hadde tid til å høre utelukkende på ett band måneder i strekk. Ganske magisk egentlig, akkurat som denne låta.

Fra før har Hope I Die Virgin selv gitt ut to EP-er. Debutalbumet er mikset av Christian Engfelt (Serena Maneesh, The Lionheart Brothers) og mastret av Bob Weston (Shellac). Skiva har både låter med vokal og helt instrumentale låter. Men selv i låtene med vokal er musikken i fokus, vokalen flyter oppå som et lett slør. Sjangermessig har albumet stor spennvidde, uten å tråkke utenfor sine egne rammer. Jevnt over er det driv, energi, utstråling og perfeksjonisme som preger Is Forever No Way.

Skiva er laget og spilt inn i løpet av en periode på nesten to år. Alle toner er endevendt, filt og pusset for å passe perfekt inn i dette puslespillet - og perfekt passer de og gjør at jeg sitter igjen i en euforisk tilstand av tungsinn.