cover

Let It Come Down

Spiritualized

CD (2001) - Arista / BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Space rock / Alternativ / Indiepop / Drone / Drømmepop

Spor:
On Fire
Do It All Over Again
Don't Just Do Something
Out of Sight
The Twelve Steps
The Straight and Narrow
I Didn't Mean to Hurt You
Stop Your Crying
Anything More
Won't Get to Heaven (the State I'm In)
Lord Can You Hear Me

Referanser:
Spacemen 3
My Bloody Valentine
Spring Heel Jack

Vis flere data

Se også:
Songs in A&E - Spiritualized (2008)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Sonic Grandiosa

Et opus som tilfredsstiller både filosofer og musikkvenner.

Ikke så langt inn i det 21. århundre er den fremtredende rollen til den musikalske visjonæren Jason Pierce mer åpenbar en noen gang før. Med sin sammenføring av psykedelia, dronerock avledet fra progrock, og bluesinspirert klassisk rock 'n' roll og mer arrangementsorienterte genre som jazz, gospel og soul skaper han et nytt fruktbart vokabular for symfonirocken.

Perfeksjonisten har gitt oss skinnende vakre og utsvevende syrerockere med dronende, majestetisk transcendetal kraft i en årrekke. Med sine koplinger av minimalistisk enkelt musikalsk driv og rike skinnende panoramaer tegnet opp gjennom grandiose orkestrale arrangementer.

I form av Let Me Come Down vil han gripe fatt i storband-sessionene til artister som Cole Porter, Gil Evans og Ray Charles, og ta denne magnityde over til sitt dronepopunivers. I stedet for å gi musikken sin særpreg og substans gjennom å påfuglkle musikken sin med effekter og ekko, vil han skape nye harmoni-kombinasjoner eller å få andre instrumenter til å prosessere de suggerende mantraene han har gjort til sin merkevare. Grandiose mastodontarrangementer preger dagens musikkbilde og er fremtredende på flere av årets viktigste og mest fokuserte album; ikke minst Mercury Rev og Spiritualized.

I Mercury Revs tilfelle synes jeg nok bandet kunne vært tjent med noe av den galskap og musikalske "støyen" som Dave Baker tidligere var eksponenten for. Her lå mye av genialiteten i bandkjemien, og møtet mellom avantgarde-lydutforskning og øre for melodier og flotte arrangementer. Når det gjelder Spiritualized, synes jeg bandet er tjent med de store episke, altoverskuende scenarioene og den kontrollen og beherskelsen som har kommet med innhentingen av de fineste musikerne fra britiske strykerorkester og filharmonikere, samt eminente blåsere.
Innslag av pauker, blåsere og alt hva man har kunnet hente inn av ekstramusikere preger i dag de stormannsgale visjonære musikalske lerretene. Noen ganger gjør dette musikken bare mer pompøs, bombastisk og uklar. Her gir det derimot låtene mer kraft og tyngde.

Sonic Boom stod i veien for den presisjon og tydelighet som Pierce hadde allerede med Spacemen 3, som åpenbart var svakest når de var mest utflippa og narkoleptiske. Manglende konsentrasjon er kun unntaksvis kreativt skapende og interessant.

Edruelighet preger også i større grad de poetiske lydkulisser til nedturen til ekstatikeren og levemennesket som Pierce artikulerer tankene til. Tekstene har innslag av å være en form for eksegese eller omfortolkninger av bibelen med alle sine metafysiske spekulasjoner, overskridende natur og søken etter de store svar og med sine overveiende innslag av religiøs billedbruk og metaforer og figurer fra evangeliet. Men man er aldri riktig sikker hvor protagonisten står i dette tilfellet, siden Pierce bruker kjærligheten og frelsen som metaforer for menneskelig lykke og narkotiske stoffer og vice versa.

Jeg-skikkelsen oscillerer og tenderer fra side til side, men er sterkt grepet av kristendommens dualistiske svart/hvitt virkelighet hvor kontrastene Gud og djevel er viktige enten det er uttrykk for pendlingen mellom asketisk levende og hedonistisk livsferd og overgivelse til det sanselige, kontemplasjon eller Nordvestpassasje-opptreden. Det hele starter med flammende begjær, forserer uegennyttig hengivenhet og lykke, og avslutter med en bønn til Gud.

Hva mer kan en filosof eller en bibelknekt ønske seg, og hva mer kan en musikkvenn ønske seg en et slik besnærende vakkert og harmonisk opus.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.