cover

Here Goes!

Turdus Musicus

CD (2004) - Intimate / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardcore / Metal

Spor:
Anymore
Masqurade
Here Goes!
The Cinderella Song
Perfectly Fine
Throw a Party
Disco
Happy (Throw Brick)
Hey Pandora
Knew You Then
Goodbye
Timebomb

Referanser:
Refused
Amen
Union Carbide Productions
System of a Down
Helmet

Vis flere data

Se også:
Intimate Noise EP - Turdus Musicus (2001)
Rockcollapse - Turdus Musicus (2007)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


'Mamma, mamma kan jeg male midnattsola svart?'

Melodiøst bråk som ikke bråker like mye som bråk bør bråke.

Her er den, endelig, oppfølgeren til den fantastiske EPen Intimate Noise EP (2001) som jeg i en periode plaget stort sett alle med, på alt fra stampuben, til jobben og vennekretsen.

Here Goes! starter med et stort smil. Åpningskuttet, Anymore, rocker sykt bra, med sin Fugazi-inspirerte gitar og nesten pop-aktig fremførelse er dette utvilsomt favorittsporet mitt. Neste spor Masqurade er kanskje ikke like tøff, men den gjør absolutt jobben. Også her lurer den ene gitaristen inn litt "amerikansk college independent rock" fra tidlig 90-tallet (Sonic Youth, Pixies, Cure etc.) med stort hell. Tittellåten Here Goes! fungerer også sykt godt, og er nok den låten som aller best tar opp tråden fra den forrige utgivelsen.

De svakeste øyeblikkene dukker opp fra midten av albumet og utover. Her blir det litt for mye sutring og følelser etter min smak. Ikke det at jeg ikke liker rolig musikk, men disse sangene blir rett og slett litt kjedelige og anonyme. Det tar seg litt opp igjen mot slutten, og i avslutningsslåta Timebomb, er det gjemt bort et bonusspor som absolutt burde vært tatt med som et hovedspor i stedet for å bli gjemt vekk som en stygg andunge på dette viset, Dette er en av de friskeste og mest tilgjengelige låtene på hele plata, der den svinger seg frem i sin enkel- og råhet krydret med punk og spilleglede.

En liten kuriositet, låten Perfectly Fine høres nesten ut som en Thelyblast-sang i oppbygningen og fremførelsen (med unntak av vokalen, da) for de som husker det bandet.

Det er gøy å høre at Turdus Musicus beveger seg videre, selv om jeg personlig hadde håpet på en litt friskere oppfølger. Det er godt å se at joiken som dro oppmerksomheten på den første utgivelsen opp er ute av bildet, og at de lurt nok ikke melker det trikset en gang til. Jeg synes også gitaristen som spiller "de små sære tingene" gjør en helt fantastisk jobb og er den perfekte tyv. Så bra er han til tider at jeg har lyst til å si "FLOTT". Andre ting som bør skrytes av er damen som korer, ikke bare høres det bra ut, men sangen hennes er også flott flettet inn i lydbildet. Noe jeg ikke satte pris på er den forferdelige fløyten. Fløyter har etter min mening ikke noen verdens ting med rock å gjøre. Kall meg gjerne trangsynt og gammeldags, men nei, fløyte og hardrock er ikke sant. Der blås fungerte sist gang fungerer ikke fløyten. Ellers synes jeg utgivelsen er litt for overprodusert (selv om også overproduserte ting kan bli bra rock - bare hør på Helmet) og de 12 sangene bandet har valgt å gi oss på denne utgivelsen med kunne med hell vært kuttet ned til 9 eller 10. Uansett, bandet har det i seg, de skriver til tider fantastiske og utrolige låter, og med litt mer jobbing kunne de sikkert har gitt ut et slemt godt et.

Turdus Musicus klarte forrige gang å overraske meg ved å skille seg litt ut fra den store grå massen av hardcore band. Denne gangen klarer de dessverre ikke å gjøre det samme. Der de var litt rufsete i kanten har de blitt polert, der de skrek synger de, og der de rocket som faen rocker de bare. Men for all del, det er et morsomt album. Men som sagt før, jeg tviler ikke i det hele tatt på at våre venner fra nord drar dette albumet opp til nye høyder når de breibeint står på en scene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Chemical Brothers - Push the Button

(Virgin)

Ta vekk Basement Jaxxs skremmende monstersex-elementer, pluss på enda en liten dæsj indie og litt østlig krydder, og du har The Chemical Brothers.

Flere:

Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki
The Dining Rooms - Numero Deux