cover

Clean

Cloroform

CD (2007) Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell rock / Støyrock / Metal / Jazz

Spor:
Wen-T
White Meat Fixation
You Can Buy Friends
Renhold
The Nod
Lanzarote
Insult
Fatalist
Pauli
Trouble at the Altar
Mudmouth
Kristi Brud
Overcook
Feedo
Doctrine
Flush Rush
Ventoline
Face Down
Vortis

Referanser:
Fantômas
Mr. Bungle

Vis flere data

Se også:
Scrawl - Cloroform (2001)
Hey You Let's Kiss - Cloroform (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Støyende brutaliteter fra Cloroform

Cloroform beveger seg til enden av en eller annen skala i det de slipper sin sjuende og styggeste baby.

Cloroform leverte en knallkonsert på Storås i sommer hvor de tydelig viste at de har beveget seg bort fra (den i mine ører ikke helt vellykkede) flørten med pop og easy-listening på forgjengeren Craked Wide Open. Den tidvis støyende konserten var bare en forsmak på høstens album, Clean. Her er alle pop-referanser, ja alle konvensjoner og kompromisser gitt på båten og plata er en broget reise i et mørkt, skittent og ugjennomtrengelig musikalsk landskap.

Etter et støyende introspor, åpner det imidlertid velkjent. White Meat Fixation er umiskjennelig Clorofom; aggressivt trommespill, tordnende kontrabass, et arsenal av vrengte orgel-lyder, støy forvrengte vokalrop. Her stopper det meste som kan minne om Cloroform eller all annen musikk for den saks skyld. Her er det lite eller ingenting av nynnbare melodier. Nesten uutholdelig bråkete som den er, er plata en fysisk prøvelse å komme gjennom.

Det som kunne blitt en usammenhengende smørje av støy, fungerer langt på vei overraskende godt. Presser man seg gjennom all denne støyen, ligger fascinerende mange overraskelser, detaljer og uventede vendinger på lur. Som i The Nod hvor nådeløst fuzz-orgel brått avbrytes av en synth-fanfare. Eller i Trouble at the Altar hvor et etterlengtet pusterom angripes av en nådeløs invasjon fra trommer og kontrabass, før det hele går over i et urovekkende keyboard-tema. Imidlertid er ikke alle overraskelsene av det positive slaget.

Jeg sitter igjen med et veldig delt syn på Clean. Det er en spennende plate, så full av overraskelser at det vil ta meg mange gjennomhøringer å oppdage alle detaljene. På den andre siden er den en sann prøvelse å høre på. Det er en på mange modig plate, men den blir aldri noen hyppig gjest i min CD-spiller. Jeg tar meg i å savne Do the Crawl hvor det nådeløse trøkket ble kombinert med et suggerende groove og ja, melodier!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


TV on the Radio - Dear Science

(4AD)

Er TV on the Radio det aller beste bandet der ute akkurat nå?

Flere:

Helldorado - Director's Cut
Diverse artister - 20 Years of Dischord