cover

I Love You

Thom Hell

2 x CD (2004) - Lost Boy / Sonet / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
West coast / Softrock / Countryrock / Norwegian depression / Pop

Spor:
Intro
Mourning Sun
I Need Your Love
Can You Still Feel Me
Tired
Some Guy
So You're Leaving
Why Do I Feel
Broken Pigeon Wings
Movin' Slow
Honey
Perfect Feeling/My Love


All Bad Things
Whisper
Rain Comes
Over Again

Referanser:
Jim Stärk
Minor Majority
Thomas Dybdahl

Vis flere data

Se også:
Tremendous Sinner - Thom Hell (2003)
The While You're Waiting EP - Thom Hell (2004)
Every Little Piece - Thom Hell (2006)
All Good Things - Thom Hell (2010)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Smil

Sørlendinger regnes ofte som rolige og vennlige folk. Thom Hell er heller ikke så skummel som navnet kan få oss til å tro.

Etter to lovende EPer i 2003 og 2004 er det ikke mer enn rett og rimelig at Thom Hell klemmer til med en helaftens plate. I Love You er den direkte erklæringen han har satt som tittel på en utgivelse som til tross for relativt høye forventinger er et positivt møte. Den er gjennomarbeidet, velprodusert og helhetlig - vennlig i formen og vid i innhold. (Det mest ødeleggende for helhetsinntrykket er de teite fotografiene i omslaget, men det er ikke så mye å henge seg opp i uansett.)

På sin første EP (Tremendous Sinner) gjorde ikke Hell noe for å skjule sine referanser og nevnte eksempelvis Chris Rea, ELO, Nick Drake, Smog og Glen Campbell. Selv om han er blitt mindre tydelig på hvilke kilder han lar seg inspirere av og ikke hviler på ett bestemt punkt i historien, holdes vi i perioden 1967-1972, gullalderen for mange, hvor vi nå har kommet frem til avsnittet om Neil Young, Brian Wilson og amerikansk vestkyst generelt (med noen nikk til den lille øya og sen-Beatles). Selv om han ikke dyrker det mest spennende/utfordrende i sin søken etter et eget uttrykk, vil det være urettferdig å se Hell som en ren lånekunde. Det er likevel ikke til å komme unna at han kan sin musikkhistorie godt, og det blir særlig tydelig når han driver i en så benyttet avdeling som "singer/songwriter"-tradisjonen.

Det mest positive med I Love You er at den ikke er vektet som ren sovemedisin, i hvert fall ikke første del av platen. Hell fremviser en behersket glød, en smittende låtskriverglede han tjener på. Mest utagerende er Some Guy, det lange tyngdepunktet som kanskje kan fungere som arvtager til Euroboys' sommerhit 4 Way Street. Her er han både Crosby, Stills, Nash & Young på en gang, i melodi, såvel som vokalharmonier og gitarspill. Tydelig? Ja. Nydelig? Jada.

Det er likevel de sarte, omfavnende balladene som utgjør flertallet her. De blir særdeles innbydende når damene tar over/deler mikrofonen: Marte Wulff med sin klokkeklare strupe på So You're Leaving, Lise Karlsnes i samsang på et smeltende drops av en låt som heter I Need Your Love. Det faktum at et halvt kompani av drevne musikere er med gjør også at lydbildet blir flerdimensjonalt, platen pakkes varmt inn av The Love Connection: Frank Hammersland, Jørn Raknes, Marte Wulff og Vidar Ersfjord, i tillegg til en rekke andre gjester. Thom slipper å bli stående alene og avkledd i et hjørne, han blir det naturlige midtpunkt i et større prosjekt. Hans Brian Wilson-ambisjoner blir noe i overkant tydelige, og han har ikke den samme nyskapende kreativiteten som de gamle mestere - naturlig nok, er jeg fristet til å si. I Love You kan da heller ikke sies å være ikke den endelige forløsningen av en plate, til det er den for høflig og lite nytenkende. Intensjonene er nok der, men Hell virker nærmest litt for blyg til å tre helt ut av skyggen av sine helter, samtidig med at han ikke ønsker å tråkke de for mye på tærne. Men han holder balansen, på gentlemans manér.

Flertallet av låtene er da også høyst innbydende. Tilforlatelige Tired er blant de bedre. En country-slentrer på vei hjem fra sin 9-5 jobb der Hell synger med sin mest avslappede stemme. Den litt enkle teksten passer til en låt som skapt for å legge beina høyt, lukke øynene og ta seg en blås: "These cigarettes are killing me I know, it's just one way of many to go, I don't see why I should even bother..." Det er i slike stunder Hell er best, for han har en tendens til å (mis)bruke en falsettstemme jeg raskt går lei. Men I Love You holder hele veien, selv om de mest minneverdige låtene er lagt først. Broken Pigeon Wings, Movin' Slow, Honey og Perfect Feeling/My Love lar platen fade ut med dempet belysning og en stille ro. Om det gir trang til å starte på ny, eller til å finne frem noen av Hells kilder, det er en annen sak.

Kjøper du I Love You innen rimelig tid vil du få med en bonus-EP på kjøpet. Det er fire låter som strengt tatt kunne blitt holdt utenfor, da ingen av disse bidrar til å kaste nytt lys eller utdype det vi allerede har fått servert på hovedplaten, den litt sleske soulstemmen han hvisker frem på Whisper til tross. Snarere tværes det her for mye over det samme som vi har fått tidligere, bare med litt kjedeligere låter. På dette tidspunkt vet vi at Hell kan skrive, og da trenger han ikke vriste frem alt han har spart opp. Dette kvarteret gir oss den sovemedisinen som vi slipper på CDen, og hadde de vært stappet inn i platen ville jeg trukket noe for det. Men for all del, en ekstraplate er vel ikke noe man skal irritere seg over.

So let it be. Thom Hell har i hvert fall endt opp med en debut det er lett å bli glad i. Og han får det til å høres så enkelt ut. De gode melodiene triller ut raskere enn mine referanser klarer å fange dem, og det er kanskje en slags egenart i det også. Men hvis ikke den lune sørlending har Sgt. Pepper, Pet Sounds, eller Harvest blant sine 10 kjæreste eiendeler vil jeg bli høyst overrasket.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: