cover

Harpoon

Larkin Grimm

CD (2005) - Secret Eye

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Avantgarde / Frifolk / Vise

Spor:
Entrance
Going Out
Patch It Up
Pigeon Food
I Am Eating Your Deathly Dream
One Hundred Men
Future Friend
Go Gently
Harpoon Baptism
I Killed Someone
Don't Come Down, Darkness
Touch Me, Shaping Hands
White Water

Referanser:
The Gray Field Recordings
Samara Lubelski
Spires That in the Sunset Rise
Mi & L'au
CocoRosie
Josephine Foster
Born Heller
Devendra Banhart
Charalambides
Joanna Newsom
Islaja

Vis flere data

Se også:
The Last Tree - Larkin Grimm (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Søster Grimms folkeeventyr

Innspilt i de mørkeste kroker et bortgjemt sted i Appalachene.

Larkin Grimm er det uvanlige navnet på denne kvinnen fra Memphis, oppvokst i Dahlonega ved foten av Appalachene og nå med base i musikalsk kreative Providence. Fra en familie med sangere og musifanter har Grimm tatt med mye av sin bakgrunn på sin debutplate Harpoon.

Nå har hun riktignok allerede en lang musikalsk historie bak seg, sammen med broder Joseph (fra The Wind-Up Bird, yndlinger av undertegnede), som medlem i The Dirty Projectors, hun har spilt på flotte Arthur Festival i California og skal i disse dager opptre på Terrastock. Nylig gjestet hun Skandinavia under en lengre turné (selvsagt var ikke Norge inkludert, det skulle tatt seg ut), hun har også spilt sammen med relaterte venner som The Microphones og Viking Moses.

Harpoon er "recorded in dark places in Dahlonega, Georgia og Providence, RI", og det er nettopp denne krysningen av hulder og moderne avant-chanteuse som preger platen. Instrumenteringen er rustikk og fremførelsen "old fashioned", med hovedvekt på strengelek og rytmer. Den er spartansk fordelt på disse tolv låtene, og finner sjelden sammen i enkle harmonier. Rytmeinstrumentene ramler heller skramlende sammen mens gitar/dulcimer og vokal vikler seg inn i hverandre og danner et tett vev av grener. Det er tross alt stemmen som er Grimms mest bemerkelesverdige særtrekk, tidvis mytisk mot det hedenske (som en av de forlokkende sirenene fra The Wicker Man), hun går djupt ned i markens muld og skjener ut i skjærende skrik. Noen ganger ikke ulikt Devendra Banhart, andre steder som en Diamanda Galas sluppet løs i de dype skoger eller en Björk med dårlig tannstilling hensatt i et sørstatdrama med skrekkelig utgang. Det er den utfordrende røsten som gir Grimm et særpreg, som er hennes styrke, og som også kan gjøre platen noe krevende å lytte til.

Det er på de mest konvensjonelle låtene at røttene til både folk og gospel trer klarest frem, og det er Grimms fortolkning av disse som står igjen som platens aller mest vellykkede. En låt som Harpoon Baptism kunne vært hentet fra en begravelse nede ved elva et sted i sørstatene, men den syke latteren som blander seg inn tilhører en besatt heks. Det er nok slike absurde innfall som bidrar til at Harpoon ganske sikkert ikke vil nå ut til andre enn de som vil grave litt dypere i sporene til Devendra Banhart og CocoRosie. Og det er ingen dum vei å gå!

Harpoon bør spilles på en 78-platespiller, sittende i en råtten gyngestol, med en lefse av Flannery O'Connor som lektyre - eventuelt til å vifte bort de halvdøde fluene som henger rundt hodene våre, der nede i det dype, dype sør.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006

(Luaka Bop / V2)

Viva Mutantes! Fantastisk gjenforeningskonsert, festet til tape og film.

Flere:

Saint Etienne - Smash The System - Singles And More
Geoff Berner - Whiskey Rabbi