cover

Everything That Happens Will Happen Today

Brian Eno & David Byrne

CD (2008) - Luaka Bop / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Pop / Voksenrock / Elektronika / Gospel / Folk

Spor:
Home
My Big Nurse
I Feel My Stuff
Everything That Happens
Life Is Long
The River
Strange Overtones
Wanted For Life
One Fine Day
Poor Boy
The Lighthouse

Referanser:
Talking Heads
David Bowie

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Alt skjer i dag

Et av årets flotteste album kommer fra Amerika, og det har har allerede ligget på internettet en stund.

Nesten tretti år har gått siden Brian Eno og David Byrne sist slo sine hoder sammen i studio. Resultatet den gangen ble My Life in the Bush of Ghosts, et rastløst album som banet nye veier i alle retninger, og som fortsatt høres nytt ut i dag.

Med sin funky blanding av verdensmusikk og ivrig sampling beviste duoen her mildt sagt at de hadde noe sammen å gjøre, utenom det at Eno også produserte Talking Heads. Eno leier fortsatt ut sine produsenttjenester (sist sett med Coldplay), men heldigvis lager han fortsatt sine egne ting også.

Dette nye albumet er et resultat av en bunke uferdige låter Eno hadde jobbet med, som hadde hopet seg opp helt til han under en middag nevnte det for David Byrne. Byrne sa ja til å høre på de, og nå ligger låtene som et nedlastbart album på Internett. Fysisk utgivelse er rett rundt hjørnet.

Arbeidsfordelingen på Everything That Happens Will Happen Today er ganske klar: Eno lager musikken, mens Byrne står for sang og tekster. Sammen utgjør de en kombinasjon som uten tvil er på høyde med både lakris/sitron, sjokolade/mint og til og med Bowie/Eno.

Denne gangen er det ikke world-musikk som står sentralt, og samplemaskinen har fått hvile litt. I stedet er det en mer tradisjonell tilnærming til melodier som preger albumet. Når David Byrne selv beskriver soundet på disse låtene bruker han tre ord: folk-electronic-gospel. Og disse ordene er faktisk ganske dekkende.

Når man hører på tittelsporet, får man litt følelsen av å være inne i en kirke der David Byrne står midt på podiet med en diffus glød rundt hodet. Mot slutten får han selskap av et gospelkor, og de eneste som sitter igjen med tørre øyne og armhår som ligger inntil huden er mennesker som har vært så uheldige å bli født uten sjel.

Og hva skal man si om The River, hvis man ikke skal si at det er dritfint? (Antagelig vil også de som ikke er så lettsolgte når det kommer til sakral koring som undertegnede lande på samme adjektiv) Med Strange Overtones har de i tillegg noe som kan ligne en liten hit.

Selv om dette albumet i hovedsak er mer tradisjonelt enn duoens forrige samarbeid, er det ikke slik at herrene har lagt all eksperimentering på hylla etter fylte femti. Låtene Poor Boy og I feel My stuff kunne begge vært med på Bowies undervurderte, men klart uforløste Outside, der Eno og Bowie slo sine hoder sammen etter de også hadde hatt en lang pause fra hverandre. Og det er ikke så mye gospel å spore på Outside, akkurat.

På en av låtene på albumet, One Fine Day, har Byrne latt seg inspirere av forfatteren Dave Eggers' bok What is The What. Når han i pdf-fila som fulgte med i nedlastingen beskriver den boka, føles det som om hele albumets uttrykk oppsummeres:

uplifting (in a un-corny way)

For det er noe selvhjelps-aktig som hviler over denne utgivelsen, men ikke på den måten at de ville bli booket som forelesere på samme seminar som Paolo Coelho. Heller på en måte som er litt vanskelig å definere ( og nettopp derfor klarer de å holde det un-corny) ligger det noe varmt og fullt av håp og lurer under hele dette albumet. Aller tydeligst er nok dette på My Big Nurse og Life is Long.

Tekstene er enkle, aldri flaue. Musikken er nesten alltid tilgjengelig og aldri kjedelig. Alt i alt, føles det både rett og lett. Like lett som å utrope dette til årets varmeste album.

Kan man si at man nesten blir rørt til tårer i nesten hver sang, og komme unna med det med æren i behold? Det er en venninne av meg som lurer, bare. (Tror hun kommer fra et sted Finn Graff ville omtalt som "distriktan".)

Eno har kastet boaen for lenge siden, nå er det bare musikken (og eksklusiv foredragsvirksomhet ) igjen. Mennene som har inspirert så utrolig mange band, viser med dette albumet hvor skapet alltid har stått og at det slettes ikke finnes noen fasit for hva de forskjellige hyllene bør inneholde.

Alt som skjer vil skje i dag, og en av disse tingene burde være at du besøker www.everythingthathappens.com. Bestill, i dag. Om ikke annet for gleden av å se "David Byrne and Brian Eno" oppført i avsenderfeltet på mailen du mottar med ordrebekreftelsen.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: