cover

The Human Body EP

The Electric Soft Parade

CD-EP (2005) - Truck / Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Softrock / Prog / Britpop

Spor:
A Beating Heart
Cold World
Stupid Mistake
Everybody Wants
Kick in the Teeth
So Much Love

Referanser:
10cc
Paul McCartney
Badly Drawn Boy
Gerry Rafferty
Pink Floyd

Vis flere data

Se også:
The American Adventure - The Electric Soft Parade (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Et varmt hjerte

Vellykket tur-retur indieland - mainstream

Alle vet at musikkbransjen kan være nådeløs. I riktig gamle dager kunne en ny og lovende artist skrive kontrakt og være rimelig sikker på å få utgitt i alle fall noen album, slik at en musikalsk og kreativ utvikling kunne få en sjanse. Brighton/Manchester brødrene Alex og Thomas Whites Electric Soft Parade vekket såpass oppmerksomhet med sitt første album, utgitt på indie-merket Db i 2002, at de ble plukket opp av BMG. Albumet American Adventure kom året etter. Resultatet av dette ble turné ut i den store verden og de fikk drømmene oppfylt om å spille sammen med blant andre sine store helter i Oasis. BMG mente imidlertid at én plate fikk holde, og sparket dem. Historien bak skilsmissen forblir ukjent for meg.

Så da var det bare for brødrene å begynne på nytt igjen med blanke ark og litt i halvmørke da medias interesse også var borte. Som trenden i dag tilsier, hadde de imidlertid diverse sideprosjekter gående, det mest kjente er The Brakes, som er Eamon Hamilton fra British Sea Power sitt band.

Men nå slår de tilbake som duo med The Human Body EP som ble utgitt i desember 2005 på det vesle selskapet Truck. Her har de stort sett overtatt alle instrumentene selv, det vil si at begge spiller bass, trommer, keyboards og synger. Stilmessig har de brutt med sine to foregående plater og latt rocken ligge mer i bakgrunnen til fordel for et svært varier og "engelsk" pop-uttrykk. De har beholdt sin rene harmonisang og finstemte vokal.

Om albumcoveret skulle vekke gamle minner om et innestengt klasserom med fysiologi på timeplanen med plansjer av menneskekroppens sinnrike oppbygning av muskler og sener, så la ikke det skremme deg, det passer utmerket til platas tittel. Verre er det å finne ut noe om Elisabeth Ritchie (1918-2005) som platen er dedikert til.

Åpningslåten passer perfekt til albumttittelen, hvor det synges: "And at the centre of it all, a beating heart, a human body with a foot in the past". Et kraftig trommebeat/bass med regelmessige anslag på piano/orgel og vokalen som støter teksten ut som i elektroniske pulser illuderer perfekt en (litt for rask) hjerterytme. Låten dveler ørlite med orgel/piano, før "hjertet" setter i gang igjen med enda større intensitet til et bakgrunnsteppe av keyboards. Når vi tror det hele er over får vi til slutt et gitarparti, ikke ulikt noe jeg har hørt av Badly Drawn Boy. En flott og intelligent åpningslåt som viser hva som bor i disse to unge guttene.

Cold World er en helt annerledes låt, og er albumets umiddelbart fengende øyeblikk. Vokalen er som å høre Paul McCartney, og med en drivende rytme og stakkato pianoklunk, settes vi en litt en slags optimistisk stemning på tross av teksten litt dystre aspekt: "Cause I've been living in a cold world, the kind that has itself wrapped around you. Fumbling for some kind of love". Låten krydres ytterligere med et fiffig mellomspill og med el-gitarer på slutten. Nok en godbit. Stupid Mistakes er en ganske intrikat mer-enn-3-grep gitarlåt, som åpner med et ørlite snev av Byrds/Beatles og med noe av den samme intense (hjerte)rytmen og flott vokal. Igjen bys vi et oppfriskende mellomspill, denne gang også med klokkespill.

Platas vinnerspor har guttene spilt inn hjemme på sin 8-spors opptager: Everybody Wants med en forsiktig åpning av kornett og keyboard i mollstemning, som glir elegant over til naken akustisk gitar som slår akkordene til en mørk vokal. Så er det bare å la seg drive med i en nesten 7 minutter lang drøm hvor du svever av gårde til litt luftig, litt tungt og absolutt pompøs orkestermusikk og med kornetten liggende akkurat passe i bakgrunnen. Drømmen varer ikke et minutt for lenge: "All around I felt like a dream. I was quite right..."

Vi våkner brutalt med Kick in the Teeth som er den mest rockete låten her, med en gitarlyd som til vanlig lages av de mer bredbeinte blant oss. Vi runder av i hjemmestudioet med den småpene og korte, akustiske So Much Love med fiolin. Akkurat den ble kanskje i søteste laget. Teksten oppsummerer imidlertid litt av det jeg vil tolke som platas konsept: "So much love could drag you down, and so much love could set you free". Vi kommer til verden med et hjerte som slår og det avstedkommer handlinger på godt og vondt, og litt vilkårlig kan sola og kjærlighet skinne på oss, og like vilkårlig kan vi bli slått ned og miste den.

Musikalsk hviler det en slags mollstemning i bunn på alle låtene til tross for 6 meget ulike uttrykk. En detaljrik produksjon gjør at jeg oppdager nye ting for hver gjennomspilling av The Human Body og referansene er mange uten at det forringer originaliteten.

Jeg var på nippet til å kaste en sekser - men et par av låtene drar litt ned og tekstene, på tross av noen fine vendinger, kan kanskje bli litt for pretensiøse. Jeg sparer den til høsten da ny langspillplate er planlagt...

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Felice Brothers - Yonder Is the Clock

(Team Love)

The Felice Brothers rusker liv i tradisjonell amerikansk folk på en måte som bør ta pusten fra de fleste.

Flere:

Devendra Banhart - Smokey Rolls Down Thunder Canyon
Fuku - I bakvendtland - Fuku synger Alf Prøysen