cover

Big Boy Boogie

Peter Nande

CD (2006) - Straight Shooter

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Vestkystblues

Spor:
Cat Be Gone
I Need a Woman
Mover & Shaker
Comin' Home
She's Mad Again
Confessions of a Workaholic
Snollygoster
Ol' Sleepyhead
Kiss Me Now
King of Bad Excuses
Mr. Nice
Lucky Charm
Big Boy Boogie

Referanser:
James Harman
Junior Watson
Knockout Greg
Vidar Busk
Clarence Gatemouth Brown
Jeff Turmes

Vis flere data

Se også:
Jelly Bean Baby - Peter Nande (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Det spirer og gror

Tilbakelent og kul blues fra danske med mange gode venner på vestkysten av USA.

Det spirer og gror i undergrunnen av skandinavisk blues. Ut av det blå kommer utgivelser som er spilt inn uten store midler og backing fra etablerte selskap. Tidligere hadde slike bluesutgivelser gjerne et relativt amatørmessig preg (og enkelte har det vel enda) men Big Boy Boogie er noe helt annet. Vi snakker om en særdeles delikat utgivelse fra ende til annen. Musikalsk, lydmessig og ikke minst utseendemessig er dette albumet så forseggjort at det bare er å beundre Peter Nandes profesjonalitet. Selv presseskrivet er delikat. Sånt er vi ikke vant med i blueskretser.

Historien bak denne utgivelsen er som følger: Peter Nande og hans band The Big Difference har i løpet av de siste årene backet en rekke amerikanske bluesartister på Europa-turné. Slikt får man gode kontakter og venner av, noe Nande dro veksler på tidligere i år da han dro over til California og spilte inn dette albumet under overoppsyn av James Harman og med hjelp fra lokale musikere av den erfarne sorten. Med seg hadde han en bunke originallåter skrevet med coaching fra Harman. Studio ble satt opp hjemme hos gitarist Nathan James, og i løpet av noen dager hadde karene spilt inn en haug med låter. Resultatet er Big Boy Boogie - California Sessions Vol 1.

James Harman er for blueselskere kjent som en av de fremste kontemporære låtsmedene innen blues på denne siden av Willie Dixon, og han er kjent for å være en mesterlig arrangør. Begge deler høres på Big Boy Boogie. Som om ikke det skulle være nok, synger faktisk Nande ikke ulikt Harman, noe som jo er et kompliment. Det som ikke er like bra er at Harman etter min mening kan bli for tilbakelent i sin tilnærming til bluesen, og låtene kan bli for fikse. For det er sjelden snakk om tradisjonelle 12-taktere med Harman. Det samme er tilfellet med Nande.

Åpningsinstrumentalen Cat Be Gone er et eksempel. En helt grei start på plata, men hva er egentlig vitsen med å ta den med? I Need a Woman er også relativt anonym, til tross for at gitarsoloen drar opp. Jeg synes ikke det løsner skikkelig før på låt nummer tre, Mover & Shaker. Her kommer den velkjente Chicago via vestkysten grooven frem, og bandet svinger herlig, drevet frem av møkkete Memphis-akkorder fra Busack-Boysens gitar.

Comin' Home er akustisk hygge uten den helt store tenningen. She's Mad Again er imidlertid en spennende sak der Nande har dubbet to forskjellige munnspill over vokalen. Her synger Nande meget overbevisende, og låta er et eksempel på at det kan lønne seg å prøve uortodokse løsninger. Det samme er tilfellet på Confessions of a Workaholic - en mambo-aktig sak med briljant spill fra Nathan James. På Snollygoster kommer munnspilleren Nande til sin rett, og han viser at han har plenty av triks i bagen. Ol' Sleepyhead er et lite mesterverk. Vi snakker om en slags ska-låt med overjordisk spill fra gjesteinnhopper Junior Watson på gitar. Det er helt utrolig hvordan den mannen makter å løfte alt han tar i til en annen divisjon. Dette minner ikke om noe annet du hører innen blues i dag, men det skikkelig tøft!

Kiss Me Now er forglemmelig, mens King of Bad Excuses nyter godt av stilig tekst. Så er det tid for Junior Watson igjen. Hvordan han kan spille på så mange av dagens bluesplater og alltid høres nyskapende ut er for meg en gåte. Han bidrar på platas tre siste låter og etterlater en følelse av at det denne utgivelsen kunne hatt mer av, er krydder. En del av låtene går liksom ingen vei og man kan spørre seg om ikke utvalget kunne vært strengere. Jeg har forstått det sånn at det vil komme en plate til fra disse seansene i California, men kanskje det skulle vært kuttet til én? Da ville nok karakteren vært helt i toppen.

Men for all del, dette er mer enn godt nok, og det har blitt en plate det er spennende og deilig for øregangene å høre på. Sjekk bare sistelåta Big Boy Boogie for et eksempel på hvor mye et band kan svinge med enkle midler og gode musikere. Jeg bør for øvrig også nevne Carl Sonny Leylands pianospill, som er prima gjennom hele plata. Jeg gleder meg til California Sessions Vol. 2.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Einar Stray - Chiaroscuro

(Spoon Train Audio)

Stray forener indiepop, indierock og klassisk musikk på en særegen og drivende god måte.

Flere:

M.I.A. - Maya
Devendra Banhart - Smokey Rolls Down Thunder Canyon