cover

Magnetic City

Cadillac

CD (2004) - Kong Tiki / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Hardrock

Spor:
Locomotive
Galaxy of Nobodies
Wilder Than This
Goldrush Mourning
Magnetic City
Side By Side
Top of My Guaranties
Michael Francis
(Through And) Beyond All
The Saint
Arabian Knights
Morning Star

Referanser:
Sonic Youth
And You Will Know Us By the Trail of Dead
Queens of the Stone Age
Screaming Trees
Foo Fighters

Vis flere data

Se også:
Convertible Candy - Cadillac (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Magnetisk

Bluesen er omtrent helt borte, men de karakteristiske skitne riffene er fremdeles å finne i like blodcatchy form som før.

Cadillac leverte i 2001 et av de aller beste norske debutalbum gjennom tidene med Cure, etter å ha satt standarden med de to EPene Two Times More og The Show. Stikkordet var tung bluesrock med catchy riff, og Per Bortens grove stemme som viste at det ikke var noe tvil om hva den skulle brukes til. Før deres tredje album forelå meldte Cadillac om en klar stilendring. Når produsenten i tillegg er Rich Robinson, bedre kjent fra The Black Crowes, ble det hele enda mer spennende.

Stilendring har det i alle fall skjedd her, det er ikke mye som minner om den bluesinspirerte seige rocken de leverte på Cure og til en viss grad på Up For a Lifetime. Hamskiftet har en logisk forklaring, med tanke på at trommis Sveinar Hoff forlot bandet i 2003, og ble erstattet av Ole Thomas Kolberg. I tillegg legger de til enda en gitarist, i form av Hans Christian Frønes. Resultatet som følge av dette er at vi sitter med et driftigere beat og en mye tykkere vegg av gitarer enn tidligere. Selv om slike endringer er foretatt, kan man fremdeles høre at det er samme bandet som ga oss bakoversveis i 2001, kanskje mest på grunn av Bortens karakteristiske stemme.

Selv om det har gått to år siden sist vi hørte fra Cadillac, har det ikke vært stille i leiren. Særlig Borten virker å være nesten som en farsfigur for den vitale musikkscenen i Trondheim ved å hjelpe andre band der. De har også støtt på en del problemer, som da deres gamle plateselskap MNW la ned sin avdeling i 2003, og de med ett var kontraktløse. Tidligere i år ble det problemet løst, og kontrakt ble signert med nystartede Kong Tiki Records som nå huser band som Ricochets, Pekka Volt, CoStar og Popium.

Produsent Rich Robinson er en av flere stjernenavn Cadillac har fått med seg på Magnetic City. Coverdesign blant annet, har blitt tatt hånd om av Martin Kvamme som tidligere har laget imponerende omslag for Tomahawk og Kaada. Magnetic City har også fått en interessant design, langt fra det enkle vi så på de to første skivene.

Så til det som virkelig betyr noe her. Første låt ut er Locomotive, og her settes alle inn i hardt arbeid umiddelbart, med frenetiske trommer og et skittent men effektivt riff som gjør at det føles veldig godt å ha de tilbake igjen. Denne følelsen av å ha noen puste deg hardt og tungt i nakken fortsetter på Galaxy of Nobodies. Allerede her kjenner jeg at jeg knapt klarer å vente med å se disse låtene bli pumpa ut på scenen av nye Cadillac. For det er ikke til å legge skjul på at de alltid først og fremst har vært et liveband, og et usedvanlig hardtslående og energisk et sådan. Wilder Than This kommer nok også til å gjøre seg godt live, med et lydbilde som nesten minner om ...And You Will Know Us By the Trail of Dead, noe som kan sies om skiva flere steder - uten at det er direkte likheter.

Goldrush Mourning er en killer av en låt, som er tung og intens og et av de definitive høydepunktene på skiva. På tittelsporet roes det hele ned, og er ikke en av de beste låtene som er å finne på denne skiva. En låt som virker veldig inspirert av det mer neddempa ...Trail Of Dead har levert igjen. Her kommer det også litt frem at stemmen til Borten ikke alltid holder helt mål, men passer best til mer brutale saker, der han legger i mest kraft. Dette blir bekreftet på spor som hyperaktive Top of My Guaranties som tikker inn på under to minutter. Den låta kan egentlig minne ganske mye om Feel Good Hit of the Summer av Queens of the Stone Age, med unntak av vokalen og en litt mer rabiat bass.

Michael Francis er en roligere låt igjen, men som fungerer hakket bedre enn tittelsporet. Låta (Through And) Beyond All minner i begynnelsen mest om Cadillac slik vi ble kjent med dem på Cure, før den eksploderer med et primalskrik fra Borten. Absolutt et av høydepunktene på skiva!

Låtene på Magnetic City er alle skrevet av Cadillac, med unntak av én: Arabian Knights opprinnelig av Siouxie and the Banshees skiller seg mest ut med et litt mer retroaktig preg. Dette er absolutt ikke ment negativt, Arabian Knights fungerer bra også for Cadillac.

Når skiva tikker inn på presis 40 minutter med avslutteren Morning Star, så er det klart at dette er et album som fortjener mer oppmerksomhet enn det sikkert kommer til å få. Det er vanskelig å finne dårlige låter her, og høydepunktene er såpass mange at det vil se dumt ut å ramse de opp i samme setning.

Først var det litt trist at Cadillac hadde byttet halve besetningen og skiftet retning, til og med etter den første gjennomlyttingen. Men gi denne skiva et par runder, så har du en knallskive som viser at Cadillac er noe av det ypperste norsk rock har å by på. Og det er uansett ikke på skive Cadillac kommer til å imponere aller mest, så sjekk de ut live så snart som mulig. Selv om Cadillac med Magnetic City genremessig har beveget seg mot en mer klassisk og basic type rock her, går det helt fint når de fleste av låtene er så bunnsolide.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Stereolab - Sound-Dust

(Elektra)

Sjarmerende og vakre melodier, fullkommen produksjon. Perfekt pop!

Flere:

Dungen - Skit I Allt
Jack White - Blunderbuss