cover

Me First

The Elected

CD (2004) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Countryrock

Spor:
7 September 2003
Greetings in Braille
My baby's a dick
A time for Emily
Don't get your hopes up
Waves (The time that you're awake)
The miles 'til home
Go on
C'mon, Mom
A response to greed
Don't blow it
British Columbia

Referanser:
The Flaming Lips
Beulah
The Beachwood Sparks
Bright Eyes
Rilo Kiley
Lilys

Vis flere data

Se også:
Sun Sun Sun - The Elected (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hammock-musikk

Av og til ønsker sikkert The Elected at jeg skal slutte å tenke sol, sjø og sommer. Det funker dårlig.

Sjelden har et band hatt et mer passende navn.

The Elected er soloprosjektet til Blake Sennett, egentlig medlem av Rilo Kiley. Vel, The Elected skulle ha vært et soloprosjekt, med utvalgte musikere på de ulike låtene, men så ville det seg slik at Blake Sennett endte opp med å bruke de samme musikerne på nesten alle sangene. Og slik ble The Elected et band. Men legg merke til hva plata heter.

"Me first" ble spilt inn i studioet til nå avdøde Elliott Smith, og de to produsentene har hver for seg jobbet med blant annet Bright Eyes og Postal Service.

Alt skulle legge til rette så langt, med andre ord.

Men The Elected setter en støkk i meg fra start. Hva er det jeg hører? Jo, noen elektroniske duppeditt-lyder. Ingen hadde advart meg om noe eksperimentelle greier. Heldigvis blir jeg raskt beroliget. "7 September 2003" gir raskt til kjenne popharmonier bygget opp av gitarer og keyboard, men også en dæsj country i form av steel-gitarer.

Jeg føler at jeg aldri før har kunnet beskrive stemningen på ei plate så godt som på "Me first". Dette er hva jeg fra nå av vil kalle "kveldssommerpop". Se for deg at du sitter med en kald øl på en benk med utsikt over havet. Mørket begynner å trenge seg på, og bølgene har roet seg. Hele dagen har du hørt på Beach Boys, The Thrills og kanskje noe Decemberists.

"Greetings in Braille" (uttales som Bill på engelsk, bare med en r attpå) er definisjonen på en slik sang. Hele meg sier bare "mmm-hmmm, det her føles godt". Dog var jeg mer skeptisk til neste låt, med tittelen "My baby's a dick". Men så vidt jeg har fått med meg, uttales aldri ordene, og selv om teksten her er en smule bitter, bryter den ikke med den koselige stemningen som musikken og Sennetts stemme skaper.

Akkurat det er litt paradoksalt også på et par andre låter. Av og til ønsker sikkert The Elected at jeg skal slutte å tenke sol, sjø og sommer. Det funker dårlig. Eller, for min del funker det veldig bra. Også de andre låtene får meg til å tenke på akkurat det slike kveldssommersanger skal få meg til å tenke på: barndommen og minner om fordums sommerstorhet.

"We were warned not to stay out to late
But some things were worth, getting in trouble for"


Enhver "feel good"-plate skal jo ha en sang dedisert til ei jente. "A time for Emily" er like fin som den høres ut, om dere skjønner hva jeg mener. Og slik fortsetter det. I alle fall en liten stund til.

Men så begynner jeg føle meg sliten etter mye sol og frisk luft, så jeg skrur ned lyden på de siste låtene, og legger meg ned i hammocken for å sove ut rusen.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo