cover

A Train Bound For Glory

Pete Molinari

CD (2010) - Proper / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Folkrock

Spor:
Streetcar Named Desire
A Place I know So Well
To Be Close To (Your Heart's Desire)
Willow Weep For Me
Little Less Loneliness
Minus Me
New York City
A Train Bound For Glory
For Eliza
Since You've Been Gone
Heartbreak Avenue
What A Day, What A Night, What A Girl

Referanser:
Bob Dylan
The Jordanaires
Justin Townes Earle

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ujevn britisk americana

En stort sett vellykket sammensmelting av blues, soul, rock, jazz og country.

Engelskmannen Pete Molinari fra Chatham, Kent, har siden 2006 gitt ut to kritikerroste album og spilt en del solo i Norge. Disse platene er visebaserte, retropregede og inspirert av blant andre Bob Dylan, Leadbelly og Woody Guthrie. A Train Bound For Glory er innspilt i Nashville, men likevel ikke pur country.

Albumet kan trygt settes i roots-båsen, og den rotekte musikken til Molinari er en stort sett vellykket sammensmelting av blues, soul, rock, jazz og country. Det begynner meget bra med den skranglete og fengende Streetcar Named Desire, etterfulgt av A Place I Know So Well, som er en countryballade med herlig steelgitar og koring.

De andre høydepunktene er den sprudlende og rockabillyaktige Little Less Loneliness, den elegante balladen Minus Me, som har klimpring på spansk gitar, tekst om ensom kjærlighetssorg og hylende steelgitar ved Chris Scruggs. Også For Eliza har fine meksikanske stemninger.

På Since You've Been Gone og Heartbreak Avenue får Molinari hjelp av den legendariske vokalgruppa The Jordanaires, som er kjent for å ha koret på mange country- og Elvis-plater. Førstnevnte har også soulkoring ved The McCrary Sisters. Best av disse to er Heartbreak Avenue, som er i en slentrende 50-tallsstil.

Pete Molinari har en sterk og særpreget stemme, og skrev alle de tolv sangene på A Train Bound For Glory. Ikke alle er like gode, men de fem ovennevnte høydepunktene gjør at jeg trygt kan anbefale hans tredje album til folk som liker 50-tallsmusikk og artister som The Band, James Hunter, Van Morrison og Dave Edmunds.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sleepy Sun - Fever

(ATP Recordings)

Øya-aktuelle Sleepy Sun har sluppet sitt andre album, nok en god grunn å dukke opp i Middelalderparken også i år.

Flere:

Bonnie Prince Billy - Beware
Foster The People - Torches