cover

Frozen In Time

Obituary

CD (2005) - Roadrunner / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Death metal

Spor:
Redneck Stomp
On The Floor
Insane
Blindsided
Back Inside
Mindset
Stand Alone
Slow Death
Denied
Lockjaw

Referanser:
Celtic Frost
Death
Morbid Angel

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Back From the Dead!

Obituary er tilbake fra åtte år i pinlig stillhet etter deres grusomme finale Back From the Dead fra 1997.

Se der, ja. Obituary er endelig tilbake etter å ha vært oppløst i åtte lange år. Fansen har både gledet og gruet seg stort til denne attpåklatten av en utgivelse siden bandets siste farvel, Back From The Dead (1997), var en svært laber affære. Obituary har heldigvis tatt nettopp dette faktumet til etterretning, for på Frozen In Time søker bandet tilbake mot sine eldste røtter samt stemningen som lå tykt rundt deres tre første album. Men er det egentlig mulig å gjenskape det riktige gufset av old school death metal i 2005?

Jeg leste forleden i et intervju med bassist Frank Watkins at en av de største grunnene til at Obituary ble til på slutten av 80-tallet var at de den gang hadde et ønske om å lyde tyngre enn Celtic Frost og Hellhammer. Dette lyktes de da også med så det holdt, og selv om det neppe er et mål for Obituary å låte "tyngst" den dag i dag (noe de langt ifra gjør), er trangen til å skape ekte death metal igjen intakt blant medlemmene. Bandets to tidligste utgivelser, Slowly We Rot og Cause of Death er essensielle innen sjangeren, og debuten ser jeg fremdeles på som et av de fremste albumene noensinne innen sin genre. Slike høyder kan vanskelig toppes.

Den særegenheten som Obituary antageligvis er aller mest kjent for, er John Tardys spesielle growlingteknikk. Han har en så grov, råtten, styggjævlig og vrengt stemme at du nærmest forventer at lydbølgene i seg selv vil ha en eim av gammel galle og surt oppkast. Dessverre har ekstremvokalen hans blitt noe slipt ned i løpet av årene, og i motsetning til Slowly We Rot hvor det er plent umulig å gjette seg til teksten (og dessuten store deler av den utelukkende er meningsløse strupelyder...) går det for eksempel helt greit å følge med på det lyriske innholdet i låta On The Floor dersom man anstrenger seg litt.

Blytunge suggerende riff som nærmest groover seg innom doom-sjangeren har vært et annet av Obituarys klareste varemerker, og like fra albumets første låt, den instrumentale Redneck Stomp, kan man tydelig høre at bandet forsøker å ta opp tråden også her. Dessverre er allerede dette vokalløse åpningssporet et eksempel på hvor monotont Obituary kan låte på sitt kjedeligste. I den neste låta On The Floor øker bandet farten et par hakk, uten at de klarer å overbevise helt. Likheten mellom Frozen In Time og The End Complete føles nærmest påfallende både når det gjelder produksjon og struktur.

Til tross for de sterke likhetene til en av Obituarys fremste utgivelser, blir det snart klart at Frozen In Time ikke klarer så mye mer enn å være en helt grei etterdilter i forhold. Forsøket er godt, og jeg tviler på at så mange andre band ville klart å fange sin egen essens fra gamle dager like bra som denne gjengen har gjort, men jeg klarer allikevel ikke å bli 100 % overbevist av retten som blir servert her. Dette mye på grunn av den til tider svake eller uinteressante riffingen. Albumet er med andre ord godt, men i Obituary-sammenheng forventet jeg enda litt mer.

Det skal derimot sies at Frozen In Time så absolutt har vokst siden den kom i hus. De to første gjennomlyttingene var rett og slett skuffende saker, og det var derfor en stor lettelse å oppdage at voksepotensialet i det minste var større enn opprinnelig antatt. Insane, Blindsided og Lockjaw er skivas desidert saftigste godbiter, Slow Death byr på noen helt vanvittig fete trommepartier, mens det som finnes av fyllstoff kjapt skippes over. Med andre ord utgjør Frozen In Time et velkomment, om ikke fullstendig ekstatisk, comeback.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo