cover

Just Quit Trying

The Cumshots

CD (2006) - Big Dipper / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Stoner / Metal / Death metal

Spor:
Praying For Cancer
Like Pouring Salt on a Slug
I Drink Alone
Punchdrunk on Death
Bitter Erection
Last Laugh
Broken
Vomitory
Black Silence
Baptized in Broken Glass

Referanser:
Entombed
Candlemass
Slayer
In Flames
Pantera
Sepultura
Stonegard

Vis flere data

Se også:
Last Sons Of Evil - The Cumshots (2001)
Norwegian Jesus - The Cumshots (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Brutalt, massivt og tight

Tre år har gått siden The Cumshots sist leverte et album, og med Just Quit Trying klatrer de oppover på lista over landets største rockeband.

Ballet åpner hardt med Praying For Cancer, som fra første anslag viser oss hvem som er sjefene i norsk rock. Låta har pønsj, driv og brutalitet, og fungerer svært bra som åpningslåt. Med et melodiøst, iørefallende og catchy refreng fester den seg allerede etter et par gjennomhøringer. Dette er alle gode kvaliteter, og særlig som førstelåt som skal fange opp en viss interesse hos lytteren.

Like Pouring Salt On A Slug er en noe tyngre affære, med sterke Candlemass-assosiasjoner i åpningsriffene. Første halvdel er hovedsakelig basert på disse riffene, og refrenget er også her svært iørefallende. Det virker som om The Cumshots har funnet en oppskrift på hvordan man skal lage gode rockelåter. De kombinerer de beste ideene sine med gode refrenger og krydrer det hele, i dette tilfellet, med smakfulle innspill av akustisk gitar, piano og flerstemt vokal. Vokalen til El Doom er mikset litt bak i lydbildet, og panorert litt ut til siden, slik at den ikke krasjer med Max Cargos lead vokal. Glimrende!

I Drink Alone sparkes i gang med en basslyd selve gamlefar Lemmy ville ofret JD'en sin for. Videre kommer riff og melodier som mer enn noe annet minner om In Flames, og også her hører man antydninger til akustisk gitar som skaper ekstra fylde i lydbildet.

Det som slår meg er at Max Cargos vokal hele veien har et hardcore-aktig sound. Han har en god stemme som kler musikken veldig bra, og når El Doom trår til med sin rene og klare backingvokal, blir det rett og slett veldig bra. Jeg synes nok at Cargo også kunne ha bidratt med litt mer ren vokal. Han har en behagelig og fin stemme som kler de roligere partiene svært godt.

Heldigvis er ikke Just Quit Trying helt glattpolert produksjonsmessig. Selvfølgelig er det god lyd, med klask og flesk i trommene, massive cymbaler, fyldig bass og en noe typisk stoner-lyd på de nedstemte gitarene. Slik musikk skal være røff i kantene, og jeg synes produksjonen kler låtmaterialet godt.

Punchdrunk On Death er en av platas desidert beste låter. Den åpner med et mektig riff som ikke låter helt ulikt Megadeth, og 23 sekunder ut i låta kommer skivas absolutt feteste riff. Det er enkelt, men herregud så effektivt! Maskingevær-riff i beste Kerry King-stil, båret frem av massive doble basstrommer er nok til å fremkalle både gåsehud og tårer hos en dedikert heavyrocker. Bare hør beina til Chris Bartender følge riffene på verset! Magisk! Her er det høy bangefaktor, og jeg regner med disse gutta vil fremkalle mang en whiplash hos tilhørerne når de spiller Punchdrunk On Death live.

Bitter Erection er en tung, og litt mer depressiv sak, og her får vi riff igjen à la Candlemass og In Flames, krydret med en klype keyboards, bare for smakens skyld. Midtpartiet høres ut som om det er tatt fra en tre dagers Dream Theater-instrumental, uten at det er negativt ment. Gutta er flinke til å flette inn litt uvanlige og annerledes ting inn i låtene sine, men greier likevel å skape noe unikt ut av (stort sett) hver eneste låt.

Men så kommer en aldri så liten nedtur. Halvveis ut i Just Quit Trying mister The Cumshots på en måte litt gnisten. Låtene har langt fra det samme trøkket som de innledningsvis har, og det er kun enkeltpartier som skiller seg ut. Helhetlig ligger ikke disse låtene helt på nivå med de øvrige, verken idè- eller arrangementmessig. De mangler noe struktur og fremstår som noe uferdige.

Sistelåta derimot, Baptized In Broken Glass er en aldri så liten godbit, og jeg hører god, gammel Black Sabbath i riffene her. Et herlig doom-riff avløses av et vers som kunne vært hentet fra Panteras Fucking Hostile fra Vulgar Display of Power. Brutalt, massivt og tight! Denne låta gir en verdig avslutning på en svært bra men noe ujevn plate.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

sign post
10.10.14 - 12:56

sign post
10.10.14 - 12:53

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: