cover

Interstellar Overbike

Tivol

CD (2006) - Last Visible Dog

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Stoner / Space rock / Psykedelia

Spor:
Tivoloid Part 1
Prätkäbarbaarit
Tivoloid Part 2: Raivaajat

Referanser:
Hawkwind
Black Sabbath
Orange Goblin
Nebula
Kyuss
Acid Mothers Temple

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Get your motor runnin', head out on the Milky Way!

Finske Tivols trespors-album er kompromissløst og fritt for publikumsfrieri, men belønner den som gir det noen runder i spilleren.

Ordene "Finland" og "god musikk" er ord man sjelden hører i samme setning her på berget. Vi sitter kanskje med et fullstendig feil inntrykk av det landet, men finnene har ikke akkurat imponert musikalsk i mine leveår, i hvert fall. Jeg mener, én ting er at de ikke har levert bra band, men de har attpåtil belemret oss med f.eks. HIM, Nightwish, Bomfunk MCs, Lordi og dess like. Men i ethvert land finnes det jo en undergrunn, og Finland er intet unntak. I denne undergrunnen finner vi blant annet det temmelig heavy bandet Tivol, som nylig har beriket CD-hylla mi med albumet Interstellar Overbike.

Skjønt, å kalle Interstellar Overbike et album blir litt rart. For selv om plata har en spilletid på litt over 36 minutter inneholder den bare tre låter, der de to første låtene, Tivoloid part 1 og Prätkäbarbaarit (=Motorsykkelbarbarene), deler jevnt på den første halvtimen. Det sier seg dermed selv at Tivol neppe kommer til å ta opp kampen med de ovennevnte bandene når det gjelder radiospilling og salgstall. Men det har nok aldri vært intensjonen til herrene Ihanamäki, Kettunen og Nevalainen heller. Heldigvis. Det er nemlig nettopp Tivols kompromissløshet og manglende bekymring for hva som er kult og hva som selger som gjør Interstellar Overbike til det sjarmtrollet det er.

Musikken Tivol leverer er seig og til tider psykedelisk heavyrock i stoner-stil. Tittelen Interstellar Overbike passer ganske bra, for musikken minner litt om norske WEs "cosmic biker rock'n'roll" i en mer utsvevende variant. Lyden på Interstellar Overbike er skranglete og litt grumsete, men ikke mer enn at det bare er sjarmerende. Når det gjelder arrangementene, virker det nesten som bandet har hatt skjelettet på sangene klart, og så bare har slått på opptakeren og jammet avgårde. Trommene, bassen og gitaren jobber sammen som likemenn og pumper ut heavyrock som bare driver og driver. Hylende gitarsoloer får du ikke her, kun suggererende riff. Hvis noen av musikerne stikker seg ut her, er det faktisk bassisten (!). Bassen kommer tydelig fram på denne plata, den driver noe enormt, og til tider leker bassisten med noen basslinjer og fills som det oser Geezer Butler av. Og det er man jo nødt til å like.

Vokalen i Tivol er et kapittel, eller i hvert fall et avsnitt, for seg selv. Viktigst av alt: Det synges på finsk! Hvor ofte har du hørt det før? Man skulle kanskje ikke tro at finsk er et språk som egner seg for sang, men det funker overraskende bra. I tillegg har vokalisten en sangstil som låter som om han er en dommedagsprofet som har hoppet opp på en knaus og står og messer for landsbyen. Om vokalisten har tatt sangtimer vites imidlertid ikke, men jeg har mine tvil - det låter ikke alltid helt rent... Vokalen er produsert slik at den ikke skjærer så hardt gjennom lydbildet, og det er brukt reverb og mikrofonteknikk for at det skal være litt avstand til vokalen. Kombinasjonen av språket, sangstilen og produksjonen gir en særpreget vokallyd som passer veldig bra til den suggererende heavyrocken Tivol spiller.

To ting kan trekke litt ned på denne plata, avhengig av din smak: For det første kunne den vært bedre rent musikkteknisk. Det gjelder ikke bare produksjonen, men også spilleprestasjonene - for eksempel er vokalen som sagt ganske spesiell, men musikkflinkiser vil trolig holde seg for ørene til tider. Etter min smak har dette sin sjarm, og plager meg ikke noe særlig. Det andre som kan sies er at variasjonen ikke er særlig stor på denne plata. Det er heavyrock hele veien, og selv om det driver godt, kan man bli litt lei etter en stund. Heldigvis er plata som nevnt ganske kort, så dette blir ikke noe stort problem.

Én ting er sikker: Interstellar Overbike er en annerledes plate, som ikke kan brukes i alle settinger. Dette er ikke plata du tar med deg på fest, for å si det sånn. Låtenes seige og "stoney" stil kombinert med fraværet av hooks, refrenger og annet publikumsfrieri gjør at Interstellar Overbike ikke er en CD for den utålmodige. Den egner seg imidlertid ypperlig som "bakgrunnsmusikk" eller bilmusikk, og etter noen gjennomlyttinger blir man stadig bedre kjent med skiva. Og da er Interstellar Overbike en spesiell plate som virkelig lar seg like!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - John Barleycorn Reborn – Dark Britannica

(Cold Spring)

Nyfolk fra England der kornet hylles, solen dyrkes og de romantiske idealer fra May Day til Harvest Festival feires.

Flere:

Pernice Brothers - Live a Little
Okkervil River - Down the River of Golden Dreams