cover

Nocturama

Nick Cave and the Bad Seeds

CD (2003) - Mute / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter

Spor:
Wonderful Life
He Wants You
Right Out of Your Hand
Bring It On
Dead Man In My Bed
Still In Love
There Is a Town
Rock of Gibraltar
She Passed By My Window
Babe, I'm On Fire

Referanser:
The Birthday Party

Vis flere data

Se også:
No More Shall We Part - Nick Cave and the Bad Seeds (2001)
No More Shall We Part - Nick Cave and the Bad Seeds (2001)
Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus - Nick Cave and the Bad Seeds (2004)
Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus - Nick Cave and the Bad Seeds (2004)
Dig, Lazarus, Dig!!! - Nick Cave and the Bad Seeds (2008)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Stille før stormen

Har han sluppet lyset inn? Har han forlatt den mørke rammen?

Hvilke signaler gir en kortklipt Nick Cave foran en hvit bakgrunn? Har han sluppet lyset inn? Har han forlatt den mørke rammen?

Du trodde vel ikke det, helt på alvor?

"Nocturama" åpner med tre nydelige pianoballader i kjent Nick Cave-stil. Sangene handler om kjærlighetens krefter - kampen for å beholde den, evnene den har til å blottstille selv den modigste løve og lengselen den kan tvinge fram.

Nick Cave slipper ikke taket i kjærligheten, selv om han etterhvert beveger fra inderlighet til pur fandenivoldskhet. På "Bring it on" formaner han sin elskede om å hive alle sine tårer, redsler, knuste drømmer og djevelske komplotter inn i ringen. Han er klar for kampen om kjærligheten.

Så bryter helvete løs.

Det er en død mann i senga hennes, påstår hun. Hun pirker borti ham med jevne mellomrom, men får ingen kontakt. Han har øynene åpne, men ser ingenting. Munnen har vært åpen i flere dager, men han sier ingenting. Gitarene og rytmeseksjonen hamrer nådeløst ut dødelige slag, mens Nick Cave messer og vræler uten hemninger.

"Bring it on" virker på flere nivåer, både som en metafor for et rustet ekteskap og som en morbid historie om et mord. Eller viser den kanskje følelsene ei enke har i forbindelse med mannen sin begravelse?

Nick Cave klarer ikke helt å slippe tak i pianoet og de uendelig vakre balladene. På "Still in love" fornemmer man en tragedie, uten at man helt får fatt i hva som har skjedd. Det eneste som virkelig betyr noe, er at hun fortsatt er elsket og savnet.

"Nocturama" er fylt av Nick Cave sine sjelevrengende ballader, men det er nesten som om det ikke kan vare, som om det er stille før stormen. Man sitter hele tida med en følelse av at Nick Cave når som helst kan eksplodere i en psykotisk voldsraptus. "Dead man in my bed" forløser noe av energien, men på langt nær alt.

Alt Nick Cave har holdt inne, velter ut som blodig oppkast på "Babe, I'm on fire", platas siste spor. Sangen varer i femten minutter og ender i et inferno av munndiaré. At Cave virkelig er sprengkåt, levnes det liten tvil om.

I 1981 produserte Nick Launay singelen "Release the bats" for The Birthday Party. Mick Harvey, som også spilte gitar den gangen, hanket inn Launay til å produsere "Nocturama". Strategien var å spille inn helt nye, uarrangerte sanger live i studio, i løpet av et par uker, "mer som det ble gjort i gamle dager", ifølge Cave selv.

Framgangsmåten har helt klart gitt låtene en egen dynamikk. The Bad Seeds, backinggruppa til Nick Cave, er dessuten så samspilt at det vanskelig kan gå galt. Et av de nyeste medlemmene er Warren Ellis fra gruppa Dirty Three, som spiller fiolin. Han preget "No more shall we part" og han preger også oppfølgeren.

"Nocturama" er en vakker plate, men særlig nyskapende er den ikke. Nick Cave har vært her før. Han utforsker verken de lyse eller de mørke sidene av psyken mer enn han har gjort før. Plata er som en slags "The best of Nick Cave", dersom australierens samlede verker hadde bestått av "The boatman's call" og "No more shall we part". Mens vi venter på neste Nick Cave plate er "Nocturama" et perfekt sted å oppholde seg.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



ole
2003-03-09nok en gang

Ok, dette er ikke det beste vår mann har gjort, men dette er jævlig bra.
Wonderful Life er en gigant på høyde med mange gamle klassikere og det er fantastisk og høre han bråke seg gjennom Dead Man in My Bed. Den låta blir bare bedre og bedre.
Den eneste låta jeg ikke helt faller for er She Passed by My Window, men ni av ti er vel ikke så verst.

Ekstralåtene på singelen og da spesielt Shoot Me Down er også fortreffelige.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo