cover

Slow Dance

Jeremy Jay

CD (2009) - K Records / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Synth / Indierock / Twee-pop

Spor:
We Were There
In This Lonely Town
Gallop
Canter Canter
Slow Dance
Winter Wonder
Will You Dance With Me?
Breaking The Ice
Slow Dance 2
Where Could We Go Tonight

Referanser:
Television
Jonathan Richman and the Modern Lovers
The Magnetic Fields
Sparks
Beat Happening
David Bowie
Gene Pitney
The Cure
Gene Vincent

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Nerdenes hevn 2

JJ Svinser mellom Donnie Darko og Napoleon Dynamite med sin keitete og coole sjarme.

Jeremy Jay oppholder seg fremdeles i sitt skrå univers av 50-tallsrock, twee-pop og 80-talls synth, der artister som The Cure & David Bowie, Gene Pitney & Gene Vincent - og Beat Happening & Jonathan Richman - alle er likestilte og likeverdige. På sitt andre album har han dandert lydbildet en del til fordel for en kjøligere eleganse, skrudd opp synthen og vokalen noe, men beholdt sin slacke fremtreden og sørgmodige retrobriller.

Jay har en herlig stemme som signaliserer at alt er sånn passe uinteressant, en slags giddalaus sangstil der ingenting virker betydningsfullt, men som likevel rommer mye patos. "Will you dance with me" hulker han gråtkvalt et sted her, mens han litt senere knipser han seg elegant gjennom en "slow dance". På den første versjonen av det todelte tittelsporet byttes 50-talls uskylden ut med åttitalls-look og pastellsynth, og de to favner dermed over mye av hans uttrykk som samles i gymsalen på en high schools promnatt et sted mellom 1954 og 1984.

Første halvdel av Slow Dance innholder noen fabelaktig fine poplåter. I særdeleshet In This Lonely Town, hvor fusjonen mellom snappy gitarpop og oppsyntha new wave fungerer aldeles utmerket, mens han selv spankulerer mellom havna, pizzasjappa og kaffekneipa. Høydepunktene er allikevel Gallop, med sine galopperende beats, og Canter Canter som legger seg til rette med duvende synther og et catchy driv. Det er ikke alltid like lett å si om han driver gjøn med oss, lar ironien få fritt spillerom eller åpner av hele sitt hjerte, men på disse nevnte spor smelter i hvert fall jeg som en is i sola.

Jeremy Jay har først og fremst laget en plate som behager, mer enn å inneha de store musikalske dybder vil jeg mene. Slow Dance er ikke dandert med fargerike glorier og blinkende neon, men holdes hele tiden i en nøktern ramme både instrumentalt og teknisk. Det er fullt mulig å hefte begreper som "kitchdisco" eller "nerderock" over ham, og da blir det litt opp til den enkelte å tolke det som positivt eller negativt. Selv om Slow Dance ikke holder helt til morgengry i all sin gjentagende sirkling rundt samme tema har jeg tatt meg selv i å nynne med mens jeg har forsøkt å finne igjen den rosastripede genseren og persiennebrillene et sted inne i skapet.

Omtalen er basert på en digital utgave av platen, uten tilgang til omslag og teksthefte.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sharon Van Etten - Tramp

(Jagjaguwar)

Med slike songar, med slik ei plate veks Sharon Van Etten fram og blir ei av dei beste stemmene vi har for tida.

Flere:

The Chemical Brothers - Push the Button
Balkan Beat Box - Nu Med