Mountain Home

CD (2007) - Language of Stone / Drag City / Voices Music & Entertainment (VME)

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Folkrock / Akustisk / Visepop

Spor:
The Sparrow
Battle, We Were
Comes, the Winter
Omie Wise
Nottamun Town

Referanser:
Espers
Marissa Nadler
Grass
Anne Briggs
Brightblack Morning Light
Fern Knight
Birch Book
Sharron Kraus
P.G. Six

Vis flere data

Where the wild willows weep

Espers' Greg Weeks med ny etikett. Mountain Home er et meget gledelig bekjentskap!

Av Bjørn Hammershaug

Del på facebook24.09.2007

Her er litt av en godbit til dere som har sansen for den mer hjemmeheklede delen av nyere visefolk. Mountain Home vikler seg godt inn i maskene til Espers, Josephine Foster og Marissa Nadler med sin flotte debut. Den består kun av 5 spor, men har en samlet spilletid på snaut 40 minutter hvor ikke mange er viet dødtid og tomprat.

Mountain Home er, så vidt jeg forstår, i hovedsak en duo bestående av Joshua Blatchley og Kristin Sherer fra San Diego, men på deres MySpace-side står en rekke andre navn også oppført som bandmedlemmer. Platen inneholder ingen eksakt info om dette, men kjenninger som Espers' Greg Weeks (som også er produsent) og Marissa Nadler er listet som medlemmer i følge den kortfattede infoen nettsiden.

Det som i hvert fall er sikkert er at Mountain Home utgis på Philly-baserte Language of Stone som Greg og Jessica Weeks nå har startet opp, noe som understreker den sentrale posisjonen Espers har opparbeidet seg, ikke bare i hjembyen, men i store deler av statenes folk-miljø.

Den selvtitulerte platen består av tre egenskrevne og to tradisjonelle viser; Omie Wise og Nottamun Town - som denne skribent nylig hadde gleden av å høre i Maridalen kirke, da med Birch Book bak mikrofonen. De behandles med samme ro og fredsomhet som preger de øvrige låtene. Mountain Home har ingen problemer med å dra seg opp til 10 minuttersmerket (Battle We Were), alle låtene er snarere som skapt til å fortsette uforstyrret inn i det uendelige. Den overjordiske kvinnestemmen, den avslappede bruken av akustiske strenginstrumenter og fiolinen som legger et tåkefullt slør over det hele; det og et knippe sterke låter er alt som skal til. Noe pent og vevert blir det jo, og fordelt over flere låter ville jeg nok etter en stund savnet noe sterkere krydder.

Den tråden får vi eventuelt ta opp igjen ved en senere anledning. Enn så lenge er dette blant årets aller vakreste debutplater.