cover

Over Elva

Bjølsen Valsemølle

2 x CD (2007) - Tylden & co

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Voksenrock / Vise

Spor:
Over Elva
Harde, Harde Tider
Kandahar
Det Beste Og Verste
Kvinner Uten Klær
Låra Brenner
Landet Innafor
Budbringeren
Frihetsklokka
Tjue Mil
Smaken Av Seier (Løperen)
Himmel'N Smilte (Balladen Om Muhammed Atta)
Lys
Over Elva


Soria Moria
Fem På Midnatt
Vålerenga Kjerke
Lisbet
Vaterlands Bru
Dem Gud Elsker
I Gata
Anna Louisa
På Ørnevinger
Sommern Lå For Døden
Storbyhavn

Referanser:
Lillebjørn Nilsen
Trond Granlund
Henning Kvitnes
Nordre Sving
New Jordal Swingers

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Oslo

Bjølsen Valsemølle er Nordre Sving for folk med mellomfag.

Mange band og artister kommer med samleplater for tida. Nå har også Bjølsen Valsemølle gjort det samme, og det på dobbel-CD, selv om de ikke har noen stor opuskatalog hva plateutgivelser angår. Så er det da snakk om en kombinert innretning: Én CD med nyinnspillinger av gammelt materiale, og én med 13 ferske kutt. En artig vri som gjør at vi spisser øra ekstra.

Tittelen Over Elva må oppfattes som at vi beveger fra vest til øst i Oslo. For Bjølsen Valsemølle er et utpreget østkantband. Mye av det de synger om er situasjoner, opplevelser og inntrykk fra Tigerstadens østlige strøk, de gamle arbeiderforstedene som fortsatt var relativt homogent befolket av folk i produksjonsyrkene den gang bandet oppstod på 70-tallet.

I begynnelsen kalte de seg Samvirkelaget, og flere titalls utskiftninger foregikk i besetningen de første åra. Gjennom alle brått og skjær har allikevel én person holdt skansen som gruppas hovedmast og sentralfigur; Trond Ingebretsen. Han er da også høyt til stede i den ferskeste gjenforeningen, den nyeste i en lang rekke.

Umiddelbart vil mange tenke på to ting når navnet Bjølsen Valsemølle bringes på bane; uttrykket "storbyrock" og sangen Vålerenga Kjerke. Begrepet om en spesiell type rock som er særpreget for bymessige strøk kunne neppe dukket opp i, la oss si England eller USA. Her på bjerget var vi i 70-åra vant til at rocken oppstod i utkanten like mye som i byene, så at Bjølsen Valsemølle sang som "storbyen" kan vel oppfattes dit hen at Oslo faktisk er vår eneste (unnskyld, Bergen) storby, og at de erfaringer sangene omfatter er spesielt aktuelle for Oslo. Det er ingen grunn til å overdrive de symbolske overbygninger begrepet måtte implisere, men at Bjølsen Valsemølle var et særskilt urbant orientert band i en tid hvor mye handlet om "a house in the country" har nok bidratt til merkelappen. Om bydelssalmen Vålerenga Kjerke er å si at den er blitt annektert av et visst fotballag i hovedstaden, noe som har gitt den sitt eget liv og satt den inn i en kontekst hvor den har fått hele landet som nedslagsfelt.

Alt stoffet på Over Elva bekrefter inntrykket av Bjølsen Valsemølle som et band som legger stor vekt på tekstene. De er litterære, nøret av indignasjon over skjevheter i samfunnet, forfattet med ambisjoner om å fortelle historier som kan vekke tilhøreren. Litt upresist formulert kan vi si, med henvisning til en annen populær gruppe som synger mye om Oslo, at Bjølsen Valsemølle er Nordre Sving for folk med mellomfag.

CD1 rommer det nye stoffet, og Skiftende Tider handler om Oslo øst på 1990 og 2000-tallet, med gentrifisering og multi-kulti, rikmannsbarna på "løkka" og hamskiftet de gamle arbeiderbydelene har gjennomgått. Spor 3 handler om byen Kandahar som mytisk sted og geografisk realitet. Her veves romantikk og historie sammen i en liten reisebeskrivelse til denne afghanske byen som er et eksplosivt sentralpunkt i maktens historie og kollisjonene mellom kulturer. Det Beste og Verste er et barskt oppgjør med en "hjerteknuser", poesi med møkk under negla og snus under barten. Temmelig nøyaktig handler spor 5 om hvordan menn avkler damene med øya. Låta er en god antidot til moteriktig "metroseksualitet" og den evig forterpede "mannsdebatten". Denne kunne gått som musikalsk memo til Karitas mannspanel og andre fora hvor stakkars, hårdt prøvede mannlige kjendiser bedriver østrogene pusteøvelser.

Videre finner vi tradisjonell god poppoesi i spor 7, en bauta over Jimi Hendrix og en del tematikk som angår menn i middagshøyden. Det tolvte sporet her handler om 11. september-smellen og hjernen bak. Det er et par gode poenger her, og låta handler vel mest om tida fra 12. september og fram til i dag. Felles for alle de nye sangene på plata er et solid, samspilt band med vokale prestasjoner av den gode, gamle rullingsstemme-skolen. Melodiene er ikke de mest spennende, men de gjør seg nok enda bedre framført live. Bjølsen Valsemølle virker som et framifrå egnet liveband for passe store lokaler. Fansen får nok det de regner med på den nye plata, helt i tråd med nyinnspillingene av gamle låter på CD2.

Soria Moria åpner den retrospektive delen, en samkomposisjon Ingrebretsen/Åge Aleksandersen. Trøndelag og Oslo øst smelter sammen i metaforen om Soria Moria, kjent som "navnet" på den rød-grønne regjeringas samarbeidserklæring. Oslo østkants gamle kinopalass Soria Moria veves inn, med henvisning til Rudolf Nilsen, som i sin tid sang til dens pris. Forestillingen om Soria Moria slott, hildringen i Kittelsens maleri, blir i sangen til Ingebretsen/Aleksandersen et symbol på det å løfte en drøm. Spor 2 handler om å frese inn mot Oslo på E6 gjennom Groruddalen midt på natta, før den uunngåelige Vålerenga Kjerke serveres i alt sitt patos. Sangen handler om da kirka, unnskyld, kjerka brant. Vi skjønner at vi er i Oslo "indre" øst når Galgeberg uttales "gælljebærr".

Det kan være tung å bli gammel i Oslo, henslepe livet på ei knapp trygd og bo i kommunal leiebolig. Dette handler Vaterlands Bru om, men ennå er det krefter igjen til en rusletur på gamle tomter. Oslo er ikke bare et sted, det er en tilstand, en mental habitus. Kutt 6 og 7 handler om å dø ung og om ungdomstid under skrøpelige vilkår. Denne sangen om arbeidsledighet blant ungdom er like aktuell som da den ble til, om enn i en forandret sosial og økonomisk kontekst. Teksten er et stykke rått tilhogd virkelighetsbilde med evig gyldighet.

Plata avrundes med et stykke Oslomelankoli med selve havet (Oslofjorden?) som horisont for lengsel og vending hjemover. Havet og byen er konstantene i spennet mellom husene, verden som trekker og det lille redet som lokker. Oslo er den samme gjennom omskiftelige tider. Oslo vil fortsette å være sitt forvirrede, selvsamme jeg, også i slagskyggene fra Bjørvikas kommende "barcode".

Musikalsk er de gamle sangene drapert i samme arrangement og framføring som de nye. Det blir litt likelydende, ingen av melodiene gir den helt store reisning. Igjen: Dette er musikk som nok vokser på å virke sosialt, i en livesammenheng. Kort oppsummert handler denne doble plata om Oslo, byerfaringen, vanlige folk, hverdagspatos, bysommer, korte møter, korte skjørt, noe uavvendelig, noe uomgjengelig. I sum: Oslo.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo