cover

Paradox Hotel

The Flower Kings

2 x CD (2006) - InsideOut

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Prog

Spor:
Check In
Monsters & Men
Jealousy
Hit Me With a Hit
Pioneers of a Aviation
Lucy Had a Dream
Bavarian Skies
Selfconsuming Fire
Mommy Leave the Light On
End on a High Note


Minor Giant Steps
Touch My Heaven
The Unorthodox Dancinglesson
Man of the World
Life Will Kill You
The Way the Waters Are Moving
What If God Is Alone
Paradox Hotel
Blue Planet

Referanser:
Transatlantic
Spock's Beard
Yes
Genesis

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Velgjort og komplekst

Kreativiteten tar tilsynelatende aldri pause for The Flower Kings.

Progrock; begrepet gjør nesten vondt i enkeltes ører. Ikke spør meg hvorfor, for svenske The Flower Kings fortsetter trofast å levere mengder av spissfindig, melodisk og varm prog.

Arven etter Yes, Genesis og Pink Floyd er godt ivaretatt av mange band. 80-tallet sparte på godene, men vi hadde da i alle fall Marillion. Etterhvert som dette tiåret ebbet ut skulle det komme mengder av nye og interessante navn på ordrelisten til 90-årene. Og øverst på blokken må The Flower Kings ha stått.

Ikke slik å forstå at bandets frontmann, Roine Stolt, startet sin musikalske karriere så sent som på 90-tallet. Neida, han hadde lenge før dette bidratt sterkt til at blant annet Kaipa gjorde gode plater helt siden midten av 70-tallet.

Mitt første møte med The Flower Kings var Stolts soloplate fra 1994. Ja, for selv om den ble gitt ut som et soloalbum, kan den likevel ses på som den første The Flower Kings-platen. Stolt hadde med seg mange av de samme musikerne som i dag er faste medlemmer av bandet, og musikken er 100% The Flower Kings-aktig. Ja, platen hadde til og med tittelen The Flower King. Så den som vil gjøre seg kjent med bandet må gjerne starte her.

Paradox Hotel er deres tiende studioutspill siden 1994, og med tanke på at flere av titlene er doble forstår man hvilken strøm av tilsynelatende uavbrutt kreativitet som utspiller seg i studio når disse gutta komponerer musikk.

Denne platen er igjen et dobbeltalbum fylt til randen med bandets særegne teft for melodi og episke arrangementer. Som vanlig får vi både lange og korte komposisjoner. Tomas Bodins orgel og orkesterarrangementer er svært viktig for helheten i et The Flower Kings-album, og sammen med Roine Stolts vokal og gitar danner det hovedingrediensene.

Vi starter kalaset ved å sjekke inn på rom 111 (CD 1), og ikke før er vi innenfor dørene til umulighetens hotell før vi dras med på ball i form av platens lengste komposisjon, Monsters & Men. Dette åpnings-eposet på godt og vel 20 minutter er både velspilt og godt krydret med tekniske finesser, men selv om jeg tenderer mot å like lange komposisjoner hvor musikken får tid til å utvikle seg er det likevel ikke alltid like vellykket. Det finnes mengder av rock-epos på både 20 og 30 minutter uten et eneste dødpunkt, og nettopp The Flower Kings står bak flere av disse. Likevel synes jeg ikke de lykkes med Monsters & Men. Jeg prøver og prøver, men kommer liksom aldri forbi "pent og pyntelig"-stadiet. Jeg vil den skal nå nye høyder underveis, men det gjør den dessverre ikke på samme måte som deres fantastiske 25-minutter Stardust We Are fra 1997, eller for den saks skyld Humanizzimo fra Stolts tidligere nevnte soloplate. Monsters & Men mangler et tydelig melodisk tema, og strukturen er litt løs. Jeg synes ikke de her har greid å kreere det vidtrekkende åpningsstykket jeg hadde håpet på. Hadde de strammet inn et knepp eller to kunne dette blitt et perfekt startpunkt for en ny reise inn i blomsterkongenes rike.

Hit Me With a Hit kommer som låt nummer fire, og det er her det virkelig tar av. Dette er et funky stykke musikk som meget gjerne kunne fungert ypperlig som platens startpunkt. Den etterfølgende Pioneers of Aviation er en fengende instrumental som ligger litt i samme gate som det Steve Hackett har puslet med den senere tid.

CD 1 forløper ellers på nydelig vis, og vi får flotte komposisjoner med melodier som til tider er sjelesørgende vakre. Jeg vil spesielt trekke fra Lucy Had a Dream og Selfconsuming Fire.

CD 2 (eller Room 222, som det står på coveret) starter med Minor Giant Steps. Rent musikalsk en nokså lystig låt med fine vokalharmonier og Genesis-aktige instrumentalpartier. Flott åpning på albumets andre del som er enda et hakk hvassere enn den første. Touch My Heaven er en melankolsk komposisjon som mot slutten minner meg veldig om David Gilmour. Nesten som å høre noe fra hans siste album, On an Island.

I fare for å trekke fram hvert eneste kutt som en "høydare" må jeg likevel nevne noen til. The Unorthodox Dancinglesson (ja, musikken her er nesten like festlig som tittelen), er en rytmisk, psykedelisk instrumental. Den litt upolerte Life Will Kill You er en relativt dyster rocklåt med tekster om forgjengelighet og en, i positiv forstand, litt desperat vokal. Tristessen fortsetter i The Way the Waters Are Moving. En nydelig sang. Hverken mer eller mindre. Albumets stemninger løftes imidlertid til fagrere plasser mot slutten, og tittellåten som er nest siste spor er virkelig en heftende glad-låt.

The Flower Kings' plater har en tendens til å være massive verk, og problemet er ofte å gjøre seg kjent med den store mengden musikk man blir presentert for. Paradox Hotel er et intrikat album fylt av erke-progressive krumspring à la King Crimson, symfonisk, utsvevende, psykedelisk rock, fengende pop-låter, små vare instrumentaler, og nesten sirkus-aktig musikk. Men i motsetning til King Crimson er det alltid melodi og varme i bunn. Det er få skarpe kanter å skjære seg på.

Det kan kreve litt tålmodighet å komme under overflaten til de svenske prog-kongenes mangefasetterte musikk, og Paradox Hotel er intet unntak i så måte. 136 minutter kompleks prog-rock er ikke noe man fordøyer på en ettermiddag. Platen bør likevel falle i smak hos alle med sans for progressiv musikk. Og ingen i verden kan ta fra dem at de er en fantastisk samspilt gjeng som hver eneste gang de gjør et slipp tilfredsstiller den stadig økende fanskaren. Og for disse er platen naturligvis obligatorisk.

En liten note til slutt: Den 8/11-06 spilte The Flower Kings en fantastisk konsert for et smekkfullt John Dee i Oslo. Hvem skulle tro at et band innen denne sjangeren kunne samle så mange? Endelig skjer det noe i prog-miljøet igjen!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Aphex Twin - drukqs

(Warp)

Ricard D. James aka Aphex Twin pusher grenser og ser litt tilbake.

Flere:

Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki
Archie Bronson Outfit - Coconut